Selskap: Vici Solum

Release: 28.08.22

Trønderne er tilbake med sin hardtslående metal. 

Manifest@www

Det er noe som ikke helt løsner for meg på trøkket, når jeg blåser gjennom disse låtene er det som om de mangler en liten edge, det ille ekstra. Jeg hører riff og musikk som burde fyre godt av i utgangspunktet. Det til side, jeg er jo en som liker det organiske, det ærlige, slikt sett er The Sinking veldig kul, jeg liker når man ikke smører Nugatti på honningen. I hodetelefoner kommer mye til sin rett, det er en frekk mengde trommedetaljer som bare Alessandro fikser på denne måten. Bassen har også mye kult, men ligger mye tett opp til å være en bærebjelke, ikke stikke seg så mye fram. Det er for all del løp som er fete, når man pusher tonene nedover halsen. Tight er det, og er det ikke slik at om man ikke alltid oppdager bassen, og den har godt med lyd, det betyr at trommer og bass er godt gift?

Og slå meg baklengs opp i ræva, det er mye melodi på denne når det gjelder vokalen. Det kledte de. Ikke at det på død og liv bare skal være skrik og aggresjon, som det er en del av her også, men de har liksom gjort det ganske mye i årenes løp. På en måte har vokalen vært ørlite underdanig instrumenteringen i Manifest, mye fordi Ole på gitar og Alessandro er fryktinngytende musikere. Nå kan det virke som om vokalen får litt mer spillerom og krever mer av låtene. Hør blant annet på den spokenbiten på Upriver, veldig kult. Her er det Stian som leder an og vinner hele sangen. På andre låter er det litt monotont, der vokalen legger seg litt der den har vært før, litt anonym, så bredden Stian viste på enkelte låter her var forfriskende. 

Balladen Mistakes var merkelig, det låter som en Panteraballade, med en sykt spennende solo, og, vel, en delt opplevelse, men samtidig svært spennende å følge. Manifest er jo et band som har latt seg influert mye av Pantera, men de har et ekstra lag eller to, det er ikke bare groove. Jeg merker at bandet har blitt litt tyngre kanskje? Litt voksent? Mye kul vokal her.

Infant Rage, kopierer du vokalen der er du god :). Kun nordlendinger som takler den kjeftsmella der? ;). Låten i seg selv er en oddity, en progressiv hardcorehamrer, som skjærer til flere retninger. Schizoid metal? Better Ideas, avslutningsåten, ligger også litt her, i det litt kaotiske og glimt i øyet-metal. Denne var nok ikke helt meg, men det todelte tittelsporet og oppfølgeren Meeting, som er episke og fryktelig kule, veier opp.

Det krever noe innsats for å komme under huden på Manifest, det har det ofte gjort for meg. Live er det stort sett en knusemaskin, men på skive er de ikke umiddelbare. The Sinking har kanskje mer å jobbe med enn tidligere skiver, det er et par nivåer til med variasjon om jeg ikke tar helt feil. Det er en tid siden jeg har hørt på de forrige skivene, så ta det med en klype salt. 

Jeg vil oppfordrer deg til å kjøpe skiva, eller ihvertfall holde deg unna Youtube som kilde til å vurdere dette, det er som vanlig manko på mye der i lyden. 

Litt av utfordringen til Manifest er vel at metallen ikke er helt tidsriktig? Det har ikke hindret band i å overbevise før, og vi i metalmiljøet er forhåpentligvis litt fritatt for det trendrytteriet. Tre ganger på godlyd, gjerne med hodetelefoner, da tror jeg du skjønner åtteren. Det er hakket opp fra sist, fullt fortjent.

Det kommer intervju når køen tillater det.

8/10

Tracklist:

1. Origins (Of Beebee & Bb)
2. Upriver
3. Jobkill
4. Final Curtain Fall
5. Mistakes
6. Infant Rage
7. Lgad (Bonus på lp/digital)
8. Sinking Part 1
9. Sinking Part 2
10. Meeting (Bonus på lp/digital)
11. Better Ideas & Worse Solutions

The Sinking by Manifest