Selskap: Tritech

Release: 12.02.16

Det progressive metalbandet kom for en tid siden ut med digital ep.

Om man hadde prioritert basert på hvor hyggelig gitarister er, hadde denne blitt tatt for lenge siden, men det er dessverre ikke mulig med mengdene jeg får. 

Mindtech@Facebook

Og progressiv metal, det er en sjanger som har ytterpunkter. Mindtech er nok sentrert her, for det er et band som er uhyggelig ufarlig, men samtidig er det litt bitt i deler av det instrumentale. 

Vokalen, som er i verdensklasse, blir nok litt søt for meg over tid, men til denne formen for metal er den like passende som bh-løse damer. 

Lyden? 

Frekk, fet og polert så det holder. Men som musikken er det også her snakk om å finne sin plass. Det er tyngde i deler av gitarene som gjør lytteprosessen en tjeneste for min del, og sluttresultatet er så proft at man skal være relativt oldschool for å ha noe å utsette på dette. Selvfølgelig er det snakk om preferanser, men til denne formen for metal, eller hardrock, er det som hånd i svenske, ops, hanske. 

Låtene flyter lett forbi mens jeg spiller ep-en, det er låter som i og for seg ikke får meg til å ende opp svettende i fosterstilling, men det er en fin flyt. Og i floraen med norske lignende band er det nok ikke veldig feil å la Mindtech få litt mer oppmerksomhet. 

Ikke helt min greie, men opplevelsen var bra, og det er unektelig gjennomførte saker. Kjøp på Itunes HER
, ellers skal den være å oppdrive på de vanlige digitale sidene.

6/10

Tracklist:

1. Edge Of The World
2. Black Heart 
3. The Quest 
4. Lost In A dream 
5. Misery