Selskap: Private

Release: april 2018

Kristiansandsbandet ble våknet til live etter mange år i graven.

Denne gjengen var store på Sørlandet på 90-tallet. Med norske tekster og en særegen vokalist bygget de en god fanbase. Selv var jeg bra fornøyd med bandet, men innrømmer at det er demoen som har brent seg fast best, og hvor debutskiva fortsatt ikke er helt i mål. Men bra er det, det er vel mer et spørsmål om bandet er aktuelle nok i dag til å fenge dagens yngre skanse. Og om det i hovedsak er de som husker den gang da som friker mest.

Natt & Tåke@Facebook

Svaret er tja, for selv om Natt & Tåke fikser å prestere i 2018, har det skjedd mye med musikkscenen. Folk er utålmodige, forflytninger skjer hele tiden, samlebåndet er på høyspeed, og et slikt band trenger litt modningstid før man kommer inn til kjernen. Det som er udiskutabelt er musikernes talent, for dette er ikke noe annet enn prima folk. 

Arve Lømsland setter et utrolig preg på skiva med tangentene sine, noe vi fikk smake til gangs når bandet spilte konsert for ikke så lenge siden. Gitarist Erik, som tok opp tråden med Natt & Tåke etter at hans andre band Vampire fislet bort etter en utgivelse, har en fantastisk rifforståelse. Tunge og feite riff, og soloer som skriker at fyren vokste opp med klassiske metalband. Trommeslager Tommy? Med en gromlyd tråkker og slår han kledelige grooves og rytmer, og mange tpffe detaljer på tammene. Og det er i samarbeid med bassist Stein Roger (trenger vel ingen presentasjon?), man skjønner at duoen har spilt sammen lenge. Både i Green Carnation og Tørst (et lokalt rockeband som hadde moderat suksess på 90-tallet), og i bandkonstellasjoner fra slutten av 80-tallet har de hengt sammen. Vokalist Per er et skue på scenen, og han har en stemme som ligger relativt nært opp til Ozzy i perioder. I studio fungerte comebacket for Per, her virker han trygg og leverer. Live var det nok litt mer ustabilt, men karen gjorde det ikke lett for seg selv heller, i å legge stemmen opp til et nivå som ikke er lett å gjenskape når man blir eldre :). Men her på skiva er det null problem å kose seg sammen med den tidligere Witchcraft-vokalisten.

Låtene er spennende, de vokser, og med unntak av kanskje verset på Vidunderlige Drømmer, var det ikke stort å sette fingeren på (den lille taktvridningen veier opp for førsteverset :). Dette er tungrock med med metal i ryggmargen, og med norske tekster. Det er mye følelser her, og lytter du en del på skiva åpner det seg gode og tunge dører. 

Høydepunktene var mange, som refrenget på De Gales Frelser, der Per virkelig skinner! Og slik bassen kommer inn på Rødt Lys, knall løsning! Låten Mordere var nok den som lå tettest opp mot det jeg husker fra bandets glansdager, men nå er vel en del om ikke alt materiale som har vært i systemet siden den gang. Soloen på åpningssporet er verdt en klapp på skulderen ;), og Rovdyr som jeg trodde het Tystere – fra en kassett jeg har liggende (høydepunktet på skiva er jo tammenedgangen til Tommy, som går rett inn i denne fantastiske soloen og enda flottere synthsolo, makan!).

Tyngden, når den var der, er fet, melodiene, soloene, det er mye å kose seg med her, og aberet er nok som jeg innledningsvis nevnte, at skiva kanskje ikke klarer å få den uttellingen den fortjener. 

Helt der oppe var ikke skiva, men det er en sterk utgivelse som fortjener en åtter. 

Produksjonen fra Dub Studio og Kirkesola er kløktig. Dette er ikke et lydbilde man opplever mye av i dag, en blanding av prog og tungrock, for Natt & Tåke er et sånt band som har et sound, og å fange det på tape er ikke nødvendigvis det letteste.

8/10

Tracklist:

1. Død i Sementparadis
2. Rovdyr
3. Vidunderlige drømmer
4. De gales frelser
5. Rødt lys
6. Morder
7. Salte tårer
8. Forelsket i fienden