Selskap: Private

Release: 07.05.21

Bandet er tilbake med sin positive og melodiske core.

Posicore?

Shevils@Facebook

Sist jeg var innom og anmeldte dette bandet, var tilbake i 2015. The White Sea fikk bra omtale hos meg, selv om jeg ikke den gang, eller nå, er tungt bevandret i sjangeren. Men det smaker bra, og høres bra ut. Også denne gangen. 

Miracle Of The Sun er en gledesspreder, og minner litt om Razorbats‘ flotte melodier, selv om Shevils er mer corebasert. Litt mer screamo i vokalen. Dog, det er likheter i hvert fall jeg hører.

Jeg liker produksjonen, den er varm samtidig som den bevarer og fronter det litt kaotiske uttrykket de har. Spesielt gitarene er der i spissen og lager mye lyd. Når de står litt alene, som i slutten av Monsters On Tv, er det fett, og når neste låt begynner, og bandet følger etter med veggen av energi, er også det fungerende. Miksen lar låtene framstå som litt kommersielle, og hvor trøkket og dette litt kaotiske, ligger under og jobber. Slik kan fans av core og litt tilgjengelige high energy punk digge det, og de som ikke er der med for eksempel den litt intense vokalen, kan lytte og like. En veldig fin balanse.

Og så stripper de ned litt på No More You, det er en kunst å få en så nedskalert grunnmur til å fungere. Det krever en del. Jeg liker at de tør å la bass og trommer stikke seg fram slik de gjør. Veldig annerledes. Og slik vokal og gitar også står alene, tøft!

Jeg er kanskje ikke sååå fan av når de er litt jevne, som på Wet Soaking Wet, jeg liker bedre variasjonene som på for eksempel Ride The Flashes og Idiot Task Force. Når tempo og dynamikk er mer til stede. Siste der har et flott og tungt tema som virkelig var krydder i bandets låtunivers.

Å avslutte en skive med en låt titulert It Never Ends er bra da :). En kul låt, med tydelig og bra bassing, og en Zeppelin-ish feel over det hele. Og jeg er en sucker for the mighty Zep!! Men det er ikke så tydelig at jeg tror Zepfans generelt vil like det, det er mulig en bedre referanse er Soundgarden på noe av dette.

Joda, Shevils er der der var sist, bra band, bra skive og låter som er tuftet på trøkk, energi og melodier. En vinnende formel. I sitt miljø, sin sfære, vil jeg tro bandet gjør det bra med denne utgivelsen. Jeg er spent på hvor de havner, hvordan bandet blir mottatt, og hvilke tilbakemeldinger som kommer. 

Karakter er som sist, åtteren er ikke helt der, men det er ikke dårlig med 7,5 når man tenker på at jeg stort sett anser 8 som noe av det jeg bruker mest. Det er sjelden jeg går over. De har ikke utviklet musikken så mye, men leverer bra og i samme stil. Da er det bare å hive seg over denne for de som likte forrige skive, og tipse dere som liker klippet under å dra inn en kopi. Og husk å betal for deg, Bandcamp, fysisk kopi, så lenge bandet får noen kroner.

Låten under er ikke favoritten, den er dog en av de hardere låtene, og er en som dytter framover med mye vekt. Denne kan minne litt om en litt happy versjon av det Benea Reach var kjent for. 

7,5/10

Tracklist: 

1. Black Ace
2. Miracle Of The Sun
3. Monsters On TV
4. Scandinavian Death Star
5. No More You
6. Wet Soaking Wet
7. We Failed This World
8. Ride The Flashes
9. Idiot Task Force
10. It Never Ends