Selskap: M-Theory Audio/GORDEON MUSIC PROMOTION

Release: 02.06.17

Strupesang, nomader og, hold på hatten, mongolsk folkmetal. 

Det er en del metal her, men den røde tråden er ikke nødvendigvis det. Instrumentene, lydene, stemningene som kommer ut, har fått ligge og godgjøre seg godt før brygget ble servert. De metalliske elementene holder bandet godt innenfor Heavymetal.no’s rammer, og misforstå meg rett, dette er folkmetal – men bandet føler jeg er mer på det å presentere sitt folkuttrykk, bare ved hjelp av metal.

Tengger Cavalry@Facebook

Flere av låtene er balladelignende, uten å være det. De er rolige, med rytmikk fra enkle instrumenter, enkel rytmikk som gjør like bra jobb som doble basstrommer og feit bass ;). 

Det skal sies at jeg var på fjerde eller femte runde før jeg var over fasen i å avfeie det som litt odd og et band som ikke var så innovative som folk ville ha det til. Det siste der er litt opp til den enkelte å avgjøre, musikkscenen har så mange sprø og spennende blandinger fra før at jeg ikke tror Tengger Cavalry får medalje for sin oppfinnelse, men det er ting her vi ikke hører så mye. Dette er jo et band som holder hus i områder i verden vi metalfolk ikke besitter så mye musikk fra, derfor er jo disse folkbitene og instrumentene noe nytt. 

Trommene høres tidvis ut som om de er lagt ved hjelp av en pc, det hemmet dette bandet for meg. Her, med det folkelige, levende, her burde de ha vektlagt trommene og rytmeinstrumentene i å heller kle de opp ekte, genuint, ikke en produksjon som låter som en digitalt låtende dødsmetalvariant.

Strupesangen ga meg lite, jeg likte den rene og sterke klarvokalen bedre. Ellers er skiva litt ujevn, det er få midstjiktlåter, enten funka det bra eller det falt litt gjennom. Noe av den grufsete vokalen kunne minne om svartmetalvokal av sorten ikke jeg finner det spor bra, som den ruglete til Immortal. Jeg er ingen ekspert her, og tar derfor ingen oppfølgende debatt, men legger meg flat om noen bryr seg nok til å krangle.

Rammstein møter asiatisk folkmusikk kanskje? Et par av låtene er tett opp til måten tyskerne rammer folket på, men det er ikke et band som henges på samme knagg til tross.

Ikke helt vellykket, men så visste jeg litt hva jeg gikk til også – jeg har hørt dette før, meldt inn nyheter og hørt en del musikk. Skiva her er nok det beste jeg har hørt så langt fra bandet, ikke helhet, men deler av Die On My Ride funker ok.

6/10

Tracklist:

1. Snow
2. Die on My Ride
3. Independence Day
4. To the Sky
5. Prayer
6. Strike
7. Ashley
8. Cursed
9. The Frontline
10. The Choice of My Mind
11. Me Against Me
12. We Will Survive