Wail "Civilization Maximus"

av yngve

Wail 20Selskap: Wormhole Death

Release: 18.09.20

Lillehammerbandet stiller med metal utenfor trendløypene.

Wail@www

Bandet tilbyr en type metal som ikke er så voldsomt representert i dagens metalscene, og det i seg selv er nok til at jeg spisser ørene. Amerikansk-låtende metal, med drypp av Crimson Glory, power og Nwobhm. Det er en del Queensryche, Maiden, litt progressive innspill, mye energi...

...og en vokalist som imponerer. Jeg vil ikke gå så langt som å spille stemmen opp som definerende/avgjørende, for det er mye knask i den instrumentale biten også. Medlemmene viser bra forståelse og innsikt i denne formen for metal, og det eneste som kan være et aber for noen er at vokalen er relativt mye der oppe, intenst, lys, kraftig. Men lytter du, som meg, mye på skiva, vokser innholdet på Civilization Maximus godt på deg. Jeg ble ikke helt venner med skiva før den hadde gått noen runder, før det var det enkeltlåter som stakk seg ut. 

Mellom alle disse energibombene ligger det også en klassisk forståelse for hardrock og metal. Og det meste her synes jeg er arrangert bra, og hvor refrengene (som sitter litt langt inne noen ganger) kommer på plass etterhvert. 

Soloer, trommer, mye fet bassing, vokalen som slåss i krakilsk ad/hd-modus, en produksjon jeg føler passer veldig bra; Civilization Maximus vil nok glede fans av banda over, de jeg refererte til. 

På notatlisten min stod det pluss ved hvordan de la ned låten når vokalen på Presage kom inn, at det var et eller annet som lugget litt i tonene på vokalen på tittelkuttet, at jeg hadde Endless Repetition og Through The Ice greit på topp, og hvor Overwhelming ble min favoritt. Litt slapp koring der, som er en for stor kontrast opp mot den flotte vokalleveransen. 

Et album som nok faller best i smak hos de som er litt på den klassiske og amerikanske metallen fra 80-tallet, men også fans av Maiden kan finne mye gull her. Jeg liker det, jeg tviler på at dette havner på Vg-lista, men mest av alt er det deilig å høre noen som overrasker litt og ikke legger seg på de typiske stilene i dag. Karakteren er faktisk lik debuten, men jeg tror heller det er debuten som bør trekkes ned litt i dag. De ligger ganske bra sammen disse to, med litt utvikling fra da til nå, men begge anbefales. Og begge er skiver du må spille en del føler jeg før de sitter.

Intervju kommer.

8,5/10

Tracklist:

  1. Down The Mountain
  2. Endless Repetition
  3. Presage 
  4. Through The Ice
  5. No Hesitation 
  6. You've Got Nothing 
  7. Manherder 
  8. Overwhelming 
  9. Civilisation Maximus