Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
» Intervjuer
Staccs, ny strømmetjeneste
Jeg fikk mulighet til å prøve denne litt, og sitter og klør meg litt i skjegget på at ingen andre har samlet slikt før. Jeg har selv hylla full av dvd-er, bluray-er og vhs-er med konserter og dokumentarer, men, konsertopptak har ikke fått stort med fokus fra bransjen i forhold til den digitale plattformen.
Lysjakt, en depresjonbonanza
Lysjakt ble startet som et band for en tid tilbake, men i dag er det kun Marius som utgjør lineup-en. Debutskiva kom nylig ut, og i anmeldelsen av den ble det blant annet fastslått at skiva er som en «…monsterbølge som treffer land, lysjakten er jevn, malende, kraftig og mørk. Det er også gjort plass til flotte gitarmelodier, harmonier, og med dette flettet inn mellom de kraftige riffene og groovy rytmene, er palasset sikret en heftig vollgrav.»
Pantokrator, time is not up yet
Svenske Pantokrator meldte inn sitt nye album for litt tilbake, i februar. Det dreier seg om dødsmetal, ofte av det litt kjølige, maskinelle uttrykket, men det er også flettet inn andre elementer som sikrer variasjonen. Jeg fikk fatt i gjengen, og ga de spalteplass til å fortelle litt om seg selv og skiva.
Shevils og solens mirakel
I min anmeldelse av bandets nye skive, skrev jeg blant annet: «Joda, Shevils er der der var sist, bra band, bra skive og låter som er tuftet på trøkk, energi og melodier. En vinnende formel. I sitt miljø, sin sfære, vil jeg tro bandet gjør det bra med denne utgivelsen. Jeg er spent på hvor de havner, hvordan bandet blir mottatt, og hvilke tilbakemeldinger som kommer.» Med meg for å sjekke ut status og slippe litt info mot oss, er Johan Staxrud.
Jernverket ruster bort
Som kjent valgte Helle å legge ned podcasten Jernverket slik vi kjenner det pr i dag, en av ikke så altfor mange norske kanaler som fronter metal og hardrock. Da snakker jeg om de som er stabile, over tid, de som ikke bare hiver seg på og slutter når stormen river eller trender endres. Jeg har nevnt og dekket det Helle har drevet på med siden hun begynte, og har fulgt med såpass at jeg vet det blir et tomrom når Jernverket ikke blir å høre som vanlig.
Liv Kristine, hjertevarme og mot
Vokalisten er ute med nytt soloalbum, og fant ut at Heavymetal.no var en bra kanal å promotere seg via. Og det er det, pluss at hun har etterlatt seg såpass med fotavtrykk innenfor gothmetallen at det er liten tvil om at spalteplass bør tildeles. Musikken hun driver på med nå er roligere enn det hennes fortid i Theatre Of Tragedy og Leaves’ Eyes var, men samtidig er det helt innenfor rammene her. Vi kjører på, og ønsker Liv Kristine velkommen fra sin base i Tyskland.
Tortured Demon, hardtslående thrash fra Manchester
Trioen imponerte stort med sitt debutalbum. Om du liker metal med trøkk, kraft og fart, blandet med tyngre grooves og med et snev av melodi, sjekk ut skiva – smakebiter ligger i anmeldelsen og her i intervjuet. Og hvorfor de heter Tortured Demon finner du ut av her. Trommelsager Joe er på den andre siden av mitt virtuelle bord.
Dalit, utypisk doom
Vår anmelder Arni liker tunge saker, og i anmeldelsen av Dalits nye album, ‘Moksha’, skrev han blant annet at «…de beveger seg i landskapet der doom, tristhet, oppgitthet og undertrykkelse møter den kalde brisen sortmetallerene leverte tidlig 90-tall.» Da har du en, og kanskje flere, pekepinner på hva du kan forvente. Gjengen tenker annerledes, og det viser de også i andre musikalske sammenhenger, det liker man. Jeg måtte jo snoke litt i sfæren til Dalit, her er resultatet.
Snake Oil, the tape treatment
Snake Oil, det forbindes med svindel og lureri, mennesker som reiste rundt og solgte remedier som skulle avhjelpe sykdommer og plager, og som naturligvis ikke hjalp mer enn en varm klut mot hjerneblødning. Og alt med fokus på å trekke penger fra folk. At Jørgen og Snake Oil Kassettforlag har valgt et navn som står som en kraftig kontrast til dette er det liten tvil om. Og man heiser flagget og feirer fem år som forlag!
Deception, mørk, hard og symfonisk dødsmetal
Deception er ett av de virkelig bra dødsmetalbanda i Norge, de tilbyr teknisk, mørk og velspilt extremmetal som vokser for hver gjennomhøring. Jeg skrev blant annet dette i min anmeldelse av skiva: «For meg som elsker thrash og extremmetal fra eldre dager, og som ikke mister buksa av cookiemonster-vokal, er dette akkurat der grensen går.» Det vil si at albumet favner bredt. Jeg tok en prat med gitarist og vokalist Sindre, som leverer bra og informative svar.