Ottone Pesante drar på med trommer, trompet og trombone. Ottone Pesante@www Aural Music slipper albumet ‘Scrolls Of War’ 18. oktober. Det opplyser bandet til Heavymetal.no. Dette er bandets fjerde fullengder. «Ottone Pesante (Heavy Brass in Italian) are a unique and incredible band: trumpet, trombone, and drums playing metal, making a huge step beyond the traditional idea of […]
Trondheimsbandet er ute med nytt album.
Nytt album fra bandet er ute.
Det er kun en ukes tid til bandet slipper nytt album :).
Smakebit fra danskenes kommende skive, som ikke er langt unna.
Funeral kommer med snart og tilbyr tunge stunder.
Last Wave og GrowN drar til hovedstaden!
Trønderthrasherne kommer med skive i oktober.
Nyinnspilt versjon av denne fete hardrocklåten.
Svensk dødsmetal fra Toxaeima.
Blodsmaken i kjeften kjenner man etter noen runder…
70-tallsinspirert hardrock med et hint av rock.
Doom med klassisk snitt.
Danskene er ute med sitt andre album, klassisk metal er stikkord.
Etter en god pause er bandet tilbake.
Bandet kom med nytt album tidligere i år.
Andreskiva fra enmannsbandet Urkraft er virkelig en perle!
Fokuset er på riff snarere enn melodi, og låtene både slår og sparker deg hardt i trynet.
Norges Mastodon?
Det er tydelig et progband som er ungt, som har gravd litt tilbake i tid.
Bassist Morgan og vokalist Cato sitter på den andre siden av det virtuelle bordet og tok seg av Cornas del av intervjuet. Bandet, om du ikke kjenner til det, spiller flott klassisk hardrock med beina solid plantet i landskapet der Dio og andre tungvektere har tråkket opp terrenget. Nytt album har de også ute, og for ikke sååå lenge siden kjørte de med orkester, alt dette og mere om du henger på. Og ikke minst, vi er innom tapet av keyboardist Geir Eriks bortgang.
Martin har mange jern i ilden, men det er bak pulten han liker seg best. Ikke i klasserommet, men i et studio med master i metalsløyd. Oi, sorry for den tiraden med vitser, det er bare meg som ikke klarer å holde intervjuet fritt for personlige innspill :). Bassist i ZeroZonic, tidligere med i Screams Of Scarlet, kjapt inne som vokalist i Blood Red Throne, lydmann og studioarbeider for mange band i de siste årene; Martin trenger vel ikke den voldsomme introduksjonen, men jeg vil tro ikke alle vet om han liker ansjos på pizzaen?
ZeroZonic kom for litt siden ut med sitt nye album, og det er også denne gangen groove og attityde som styrer. Med band som Pantera som inspirasjon turer Daniel og resten av bandet på, og leverte med denne nye skive sitt beste slipp – etter min mening. Jeg fikk fatt i alle fem og endte opp med et informativt og bra intervju. Det som kanskje er litt rart er at bandet ikke er aktivt i dag, og at et par av medlemmene anser sin tid som over, men man vet aldri med Daniel, det er ikke umulig at vi ved en senere anledning får litt rytmisk juling.
Andre dag, 360 grader turn på været – fett festivalvær hele lørdagen. Godt og fint vær uten brennende sol, foruten et par øyeblikk, og kjølig utover kvelden. Perfekt :). Alt annet enn regnet som dominerte fredagen. Vi kom hjem til Kristiansand type tre på natten etter fredagen, i seng innen fire (måtte jo spise litt), og etter bare få timer var det å hente setevarmer Lars for å starte ny tur til Kvinesdal – Lars skulle vise seg å være god å ha på hjemturen. Som sjåfør altså.
Øyesletta, fjellene, elva, mangel på overnattingsmuligheter for de av som ikke liker festivalcamp, bygdefølelsen, samholdet, lokale krefter som stiller opp, vi er tilbake på Norway Rock igjen, for min del er det første gang siden de la ned virksomheten i 2011. I fjor og i år er det en mindre skala. Hvorvidt målet er å vokse seg like store som tidligere vet jeg ikke, men jeg håper for all del at det går sakte og sikkert, for mange festivaler snubler når det legges på ekstra dager og når bookingbudsjettet blir astronomisk. I Norge idag er jo også festivaltettheten greit til stede, og bare fra Karmøygeddon i mai via Tons Of Rock i juni og Norway Rock bare fjorten dager etter, er det jo bare et lykketreff at jeg har deltatt på alle. Jeg betviler at alt klaffer hvert år for meg, derfor er det viktig å se på nisje, innhold og målgrupper, slik at ikke tre festivaler slåss om det samme publikumet innen en så kort periode. Og så har vi jo naturligvis Sweden Rock og Copenhell også, innen disse tidsrammen, jeg ser opp til dere bookere, det har jeg alltid gjort.
Bandet har jeg anmeldt sisteskiva til, debuten tror jeg, og jeg brukte ord som groovy, hardtslående, teknisk og energisk for å forklare innholdet på ‘Hunter’. Intervjuet her er nok på overtid, men slik går det når det plutselig er i festivalsesongen, og det er mye datostemplede saker som skal ut, men, musikken er den samme, og jeg tror nok ikke du hadde opplevd bandets metal annerledes for litt siden som nå idag.
Vi trekker denne opp, det er jo festival neste helg, og jeg håper å se mange kjente der 🙂 *** Det er stas at gjengen i Kvinesdal dro igang Norway Rock igjen, det var noen herlige år der når festivalen hadde sine tidlige år. Ting skjedde, det vokste, det gikk utfor, det ble bestemt at arrangementet ikke hadde livets rett. Men som kjent er metal og hardrock noe som renner i årene på de av oss som er ekte rockere, så det tok naturligvis ikke lange tiden før buketten der nede i sør dro igang på nytt. I fjor var første utgave av Norway Rock 2.0, nå i starten av juli er det atter en gang liv mellom fjellene på Øyesletta, med elven Kvina klukkende bak hovedscenen. Er du klar?
Dag 3, siste dag, vemodets dag, men samtidig er det godt å avslutte en slik helg også, å reise hjem, pakke ut, slenge beina på bordet og døyve inntrykkene med en real kopp pulverkaffe fra Coop. Ikke noe kapsel-kaffesoss her nei, real besk pulverkaffe for menn, ekte menn ;). Hørt man får god skjeggvekst av det der…
Vet dere hva? Tre dager med festival er tungt, både for de som drikker opp budsjettet og de av oss som bare går og går og går og ser og ser og ser. Og hører naturligvis :). Der første dag som oftest er ny og spennende, man kommer til lokasjonen, trekker inn fersk festivalluft, folk er spreke og fjonge i tøyet, er andre dag kanskje den som er best for meg. Da snakker jeg ikke om musikken, men om formen. Man har klimatisert seg litt, innlosjert seg greit og er midt i galskapen. Denne fredagen var kanskje den jeg anså som svakest for min del på lineup-en, men det ble pinadø mange gode opplevelser selv om.
Sånn, da skal man prøve å gå gjennom hva man har av minner og hvilke band og hendelser som festet seg bok til å gjøre inntrykk. Tons Of Rock er en prima festival, men naturligvis er det rom for forbedringer, men å gjennomføre en festival hvor mange tusen mennesker skal oppbevares og underholdes er en bedrift det står respekt av. Jeg tar av meg hatten jeg ikke har for dere som står bak. Norge trenger en slik festival, en som rager med de største navna.