Å gjøre alt alene på et album, det står det respekt av. Diaspora er beskrevet som et ...solo project with an instant focus on the dark, almost avant-garde character of Norwegian prog metal, from Borknagar and Enslaved to Arcturus, Winds and Solefald. A great album of metaphysical concerns and character. Og om du ble trigget eller friste, kan jeg legge til at bandets tredje utgivelse er temabasert rundt "...tap, sorg og ønske om håp, så dette er et album for de regnfulle dagene."

Eller er den det? Bandet vi skal bli kjent med her heter Connect The Circle, og spiller noe jeg kalte snill progmetal. De leker seg mye på sitt nye album, og om du bruker tid på dette, og er fan av sjangeren, tror jeg gjerne gjengen her kan krype under huden på deg. Jeg fikk bandet i tale, og presenterer her et intervju hvor vi dykker ned i skiva så vel som inspirasjoner.

Bismarck er tungt, Bismarck er gjennomført. Bergensbandet kom i havn med sitt nye slipp via lokale Apollon Records, og skiva, 'Oneiromancer', vippet over åtteren her hos meg. Med det albumet har de klart å formidle bandets intensjoner via en kløktig produksjon og låter som maler og kverner lytteren rett ned i dypet.

Et par gjester er sluppet til høstens releaseparty.

Christer begynner vi å bli godt kjent med her på Heavymetal.no, flere skiver med Critical Solution, og nå en videreføring med Imperial Child, ligger i systemet. Albumet var planlagt gitt ut 100% på egen hånd, men det tilkom hjelp på promoteringssiden i form av Bart Gabriel og hans Gabriel Management. 'Compass Of Evil' har logoen til Soulmaker Recordings påført, som er bandets eget selskap.

En ettermiddag, midt mellom soving, jobbing og andre greier, ble det gjort plass til en samtale med selveste Henrik i Hex. A.D, en markant skikkelse i norsk hardrock- og metalscene. Siden midten av 80-tallet har Henrik sverget til rocken, og forteller meg at det helt siden den gang har vært et ønske om å spille i band, og la det være hovedfokus i livet, hverdagen. 

Da var den triste nyheten offisiell, og de som gledet seg til tur til Karmøy i år må belage seg på å vente til neste år.

Veislakt slipper singel nå idag, jeg tok en prat med René og fikk litt oppdateringer i samme slengen.

Like sikkert som at våren kommer, konfirmantene inntar kirkebenkene, og plenen må stelles, kommer Karmøygeddonfestivalen. I år er det ikke noe unntak, Heavymetal.no skal atter en gang dra seg oppover kysten og innfinne seg. Jeg fikk festivalgeneral Johnny i tale, og som alltid er han på hugget, og svarer velvillig på det jeg lurer på.

Knallkveld på Vaktbua, byens minste livescene. Det regnet hugg og banan, men det stoppet ikke en gammel traver fra å ofre lørdagskvelden i sofaen med godteri og tv-spill.