Selskap: Nuclear Blast

Release: 06.03.15

Enslaved er det en stund siden jeg har hørt et helt album av, det fordi det har vært andre til å ta den jobben.

Men med filer som er vannmerket til meg personlig, blir det liksom ikke lett å ratte de over heller, så jeg bestemte meg for å teste ut bandets ferske utgivelse, In Times, selv. 

Enslaved@Facebook

Nå er ikke jeg fan av det gamle fra Enslaved, jeg er nok mye mer potensiell fan av disse ferskeriene de har gjort siden type Isa. Jeg elsker progressive band, og setter stor pris på musikere som mikser metal og en monoton og hypnotisk flyt, og som i tillegg fikser å være en tanke progga. Slik jeg hører det, er ikke Enslaved så voldsomt tekniske her, det er i hovedsak storslåtte, majestetiske lydkollasjer som preger albumet. Cato hamrer løs bak trommene, og han gjør en hel del tøft. Til tider går det heftig unna, og jeg tipper fyren er relativt svett etter en gig med denne kjørestilen :).

Enslaved låter ganske tilgjengelig, lette å like, det selv om de kler opp mye av materialet med ganske extreme plagg. Dette er et band som jeg vil tro mange liker selv om de ikke er fan av black metal, eller viking metal, om man skal være korrekt. Jeg ser de blir katagorisert som black av og til, om det er korrekt eller ei er noe jeg ikke bryr meg stort om.

Andrelåten falt ikke helt i smak, men oppfølgeren var derimot langt bedre. Her får du svinebra renvokal og extreme toner i skjønn forening, og riff som er varierte og kløktig satt sammen. 

Favoritten ble dog Daylight, her arrangerer de og stikker inn så mye fett at jeg nesten vippet over i å bli fan ;). Men helt i mål kom de ikke, for jeg har aldri helt klart å like det ideologiske uttrykket de har, men var altså happy som juling med mye av det som var stappet inn i mappen jeg fikk tildelt fra Nuclear Blast.

Jeg er fan av mange band som kjører lange låter, men er ditto motstander av de som gjør dette bare for å gjøre det. På In Times er alle låtene over åtte minutter, med sistesporet på rett over ti, og jeg kan med hånden på hjerte si at ingen av disse låtene føles feil, de spreke spilletidene forsvares lett etter et par runder med skiva.

For Enslavedfans vil jeg tro dette er helmaks, og jeg tror de kan forsterke sin posisjon OG sikre seg mange nye lyttere med In Times. Toppkarakterer får de mange av, jeg er litt tilbakeholden, men om jeg fletter det subjektive og det objektive, ender jeg opp med en sterk syver, det burde ikke være så aller verst? 

7/10

Tracklist:

1. Thurisaz dreaming
2. Building with fire 
3. One thousand years of rain
4. Nauthir bleeding 
5. In times
6. Daylight