Selskap: Violent Media/ViciSolum Productions

Release: 18.09.26

Trønderne har fortsatt et internt sinne.

Manifest@Facebook

Og med tanke på at de har holdt på lenge, begynner å bli godt voksne, er det imponerende at de holder et så høyt energinivå. Vi snakker ikke stepping på basstrommer og stillestående sceneopptreden, her er det all in, gi meg juling-metal og alt rett i trynet så du blir sliten bare av å spille gjennom enkelte av låtene.

Det som er så finurlig med Manifest er at man gjerne blir litt lurt i starten. Det låter bare som et tog av sinne, slitsomt å lytte på. Det er gjerne min første observasjon, hver gang skivene kommer lar jeg meg lure. Men under overflaten finner man insane mange detaljer, spreke gitarvrier, soloer, krampaktig kule trommefinesser, det er MER ved Manifest enn man først tror.

Etter tre, fire runder er jeg der jeg ofte er med bandet; fra å tenke, meh, det ble litt mye å forholde seg til siden jeg som person ikke er i skuddlinjen til bandets aggresjon, til å fra et øyeblikk til et annet, fra en runde til neste, få en slå på lyset-opplevelse. Denne gangen var det en spesifikk låt som dro i den retningen, World Is For Sale. Ikke at sangen alene er favoritt eller helt fraværende kul opp mot de andre, men det var noe her som åpnet døra. Soloen var kanskje det som skilte seg mest ut her.

Det trøkket de kjører på The Swarm er enormt! Og brekkene med en litt merkelig stilendring gjør at trøkket fungerer optimalt når de kommer tilbake til åpningsriffet. Like farlig er avslutningslåten 20 Years Of Darkness, som drar på umiddelbart.

For meg er nok vokalen det som er litt monotont over tid, men Stians stemme bærer samtidig denne galskapen i mål på sin måte. Det er et sterkt band slikt sett, for noen ganger er band så som så, og man har en klikke i vinkel-vokkis på topp, men her har du et band som virkelig drar på, OG en vokkis som kommer på topp og dreper deg en gang til. Kompromissløse Stian med alt det han har til rådighet under seg av musikk, i seg selv en farlig formel.

Det funker, og som nevnt er Manifest ofte et band jeg trenger litt tid med før det løsner, også denne gangen. Kanskje et band som får mest uttelling live, for dette er et hardtslående liveband, men også skiva kan funke. Jeg er som sagt ikke i målgruppen i at jeg trenger å få ut aggresjon på dette nivået, er du der, pass på!

Fotnote på at det enten er en kraftig ubevisst homeage til Slayer på Praying For Armageddon, eller at bandet trår ned i amerikanernes univers med viten og vilje. Her er det i tillegg flotte typisk forrige århundre-thrashkoringer.

Og en fotnote på Hazard Of The Die, som åpner litt i Maidenland, og har et herlig galopptema rett på 2-minutteren, hehe.

7/10

Tracklist:

1. Praying for Armageddon
2. Hazard of the Die
3. Agent of Chaos
4. Scum
5. World is for Sale
6. The Swarm
7. 20 Years of Darkness