Selskap:  Season Of Mist

Release: 28.08.26

Liker du Death liker du nok italienerne.

Miscreance@Facebook

I en tidligere artikkel jeg hadde, i forkant av skiveslippet, ble det fristet slik:

«Bandet noteres for fans av Atheist, Coroner og Death, da er det bare å hive seg over om du følte det kilte litt i underhuden. Selv beskriver bandet seg som et band med et perspective on old-school, thrashy, technical death metal«.

Med en vokal som er tett opp til Chuck, der det tekniske nivået er bra, og hvor låtene faktisk lever opp til å ligge i skje med Death, Coroner og Atheist? What’s not to love spør nå jeg. Kanskje ikke for dere som må ha alt oldschool, men dere som setter pris på litt vrier og vendinger, lekenhet og mye å tygge over, Miscreance er her:

Jeg liker lyden, produseringen, det er en bra ånd over den biten. Det låter som om de har siktet mot inspirasjonskildene sine og truffet, men samtidig er det en merkverdig blanding av de tre nevnte også. Det låter liksom både Coroner, Atheist og Death samlet, ikke så mye fra det enkelte band. Så de har på en måte klart å lage seg en egenart. Men på en måte, om man legger tittelen på skiva til grunn, er det jo et blikk til fortiden som gjelder.

Sjekk denne, noe av det hardere på skiva, men full av flott energi!

Det er egentlig ikke så mye mer å si enn at liker du de tre sporene her, er dette for deg.

Vokalen er for de som liker Chuck, og vi snakker en stemme som ligger i skjæringspunktet mellom death og thrash kanskje? Om du ikke faller for den vil jeg påstå at musikken alene er verdt skiva, og vokalen vokser nok på deg.

Noe av det mer spennende jeg har hørt i år.

8.5/10

Tracklist:

1. Trait d’Union

2. Vision

3. Scalp Ceremony

4. Synaptic Cortex Dissection

5. Oracle’s Rift

6. The Moaning Hill

7. Symbiosis

8. Zenith of a Dying Sun

9. Mirage