Apostle Of Satan, ny singel.
Svart og episk fra Nordmøre

Selskap: Private
Release: 11.11.26
Dynamisk og fungerende musikk fra finnene.
Dette er et band som leker seg i et mørke, der sjanger ikke nødvendigvis er lett å finne. Litt metal, hardrock, rock, goth, drama, og gjerne med en tanke egenart som passasjer. Enkelte vibber til noe emo og litt Katatonia, uten at det har tyngden eller mørket til svenskene. Subseconds har nok et større hint til for eksempel den kommersielle punken til Imperiet. Men heller ikke det, om du skjønner. Det er bare i dette nabolaget, der det drypper litt følelser, dybde og håp, og håpløshet.
Den hardeste låten på ep-en er Phoenix, som trekker litt mot en blanding av noe moderne metal og Tool.
Ep-ens fem låter er varierte, men har en likhet i denne stemingsformidlingen. Dessverre var cd-platen skadet når jeg fikk den tilsendt i posten, og på Bandcamp var det begrenset med avspillinger, derfor er anmeldelsen kanskje tuftet på noen runder færre enn jeg ønsker. Men jeg fant noe her, som ikke er metal, men mørk musikk og en goth/emo-smak som fenget.
Et par, tre av låtene synes jeg hevet seg over, et par holdt litt igjen. Ikke nødvendigvis kvaliteten, men i å bli litt for snille. Så mulig vil du som lytter kanskje være uenig i karakteren, jeg valgte å legge et lite skille på akkurat dette.
6,5/10
Tracklist: