Killing For Company "House Of Hades"

Publisert lørdag 9. jul, 2016

av yngve

Selskap: Via Nocturna

Release: 30.04.16

Trondheimsdød, oldschool og bra gjennomført.

Det er ikke så veldig mange band her til lands som velger seg rå og melodisk dødsmetal, men så har vi med veteraner innenfor sjangeren på gjøre. Terje på vokal kjenner vi fra Chton og de frekke hissigthrasherne i Khonsu, Tom er en velkjent musiker med Exeloume, Anti Depressive Delivery og eldre band som Maelström, mens Terje Kråbøl på trommer bør være en kar de fleste har hørt om. Han har Sarke og Minas Tirith på cv-en, blant andre.

Altså, veteraner.

Musikken er ok den, ikke videre dritspennende, men det de gjør, det gjør de bra. Det er faktisk litt forfriskende å høre et band som ikke er så tidstypisk, et band som absolutt styrer unna retro og kopistempel - selv om dere som vanker i dødsmetalkretsene nok har mange referanser.
Produksjonen synes jeg er ganske så fet, det er gjort godt med plass til alle instrumentene, og det er en bra balanse i nivåer hele veien. Når vokalen kommer, som naturligvis er growl, er det den som styrer, men aldri slik at den spiser opp bandet.

Om dette er en skive som vil elevere bandet opp i en av de øverste etasjene tror jeg ikke. Da sikter jeg ikke til at bandet eller skiva ikke holder mål, for det gjør begge deler, men det er for mange band å slåss med, og for vanskelig å klatre over alle andre og klare det. Om det er målet naturligvis. Og Killing For Company framstår som litt anonyme slikt sett, det er ikke spesielt mye som spruter i trynet når man leser og myser litt her. Men det er et band som har musikken på stell, og integriteten, men det er ikke alltid nok idag. I mengden band og utgivelser denne gjengen har vært innom og holdt på med, er dette trolig en utgivelse som følger opp i samme gate, den vil gjøre bra fra seg og ikke mer. Synd. Men jeg er svært lite feilfri, så prove me wrong og jeg blir kjempeglad!

Gjester? Aha, så bra at du spør. Killing For Company har hentet inn mange musikere for å krydre. Om det var et behov eller for å selge skiva vet jeg ikke, men jeg vil tro det meste av gjestebidragene er noe de lett hadde taklet selv - men fela til Siv Lena på en av låtene, hun fra Lumsk, og noe tangenter (hvorfor de ikke har en fast her vet jeg ikke, det er i bruk på hele skiva) er viktige brikker. Soloer fra et knippe gitarister vil jeg tro handler om kameraderi og kos. Men det er alltid kult, for man har forskjellige stiler, og av og til er det slike små stunts som kan gjøre en låt eller skive en tjeneste.

Her er lista: