Selskap: Private

Release: 13.01.17

Os-bandet stiller med kraftig debutskive.

De ligger i et extremt landskap, de blander, slik jeg hører det, inn dødsmetalvokal i musikk som har bærebjelken i thrash med et moderne snitt. Det går unna så det ryker av og til, og de riffer ræva av mange – det er et høyt nivå på det bandet har lagt på tape her.

Neoplasma@Facebook

Lydbildet er enormt bra, skikkelig i trynet-lyd. Det trøkker, alt av instrumenter ligger bra i nivåer og alt smeller like kraftig. Bra greier! Jeg vet ikke hvor de har spilt inn dette, og hvordan, men det låter ikke så voldsomt levende, det er en kraftig og moderne produksjon som oser av kvalitet – motpolen hadde jo vært å spille inn det hele med en gammel groove, men musikken her er moderne, den er hard og den trenger en slik lydvegg for å levere.

Et aber her, og hos flere band i sjangerne, er at låtene ikke skiller seg veldig fra hverandre. Visst er riffene forskjellige, men på det jevne, for de av oss som sitter i mottagerenden, er dette et album som åpner med et smell, fortsetter ganske bra i å ikke tape seg, men som heller ikke gjør så mye mer enn å denge løs på omgivelsene og imponere. Jeg tror ikke dette skal noteres med negativt fortegn, for dette er slik sjangeren er. Lytter du mye på dette vil jeg tro du kan plukke låter, men jeg som bare sitter her og snurrer noen ganger, vil ikke klare det. Et album, ikke låter.

Vel verdt en sjekk, dette er en kraftplugg innen norsk hardtslående extremmetal. 

7,5/10

Tracklist:

1. Unite
2. Neopla
3. Communication Fail
4. Alt Som Var
5. Watch the Fire
6. Mesmerize
7. Chaos
8. Imperium
9. Distanse
10. Avgang