Full tittel: «Angst og ivrig politikk, som vanlig»

Selskap: Private

Release: 30.10.15

Hokksundbandet, som har linker til et band jeg har gjort noe på tidligere, Shoot The Breeze, er ute med et friskt rockekøddealbum.

Eller, kødd er det ikke, men det hviler en langfinger over det hele, som om trioen har gått i studio og bare kost seg, lagt igjen et par feite kabler og presset alt på skive.

Referansene til forskjellige band er tydelige, men Skånnråkk har samtidig god oversikt og har klart å ikke bli et kopiband. Låt for låt jobber skiva seg fra Truckdrivah til Dadei, og jeg får rockefoten i de fleste av sporene skiva inneholder.

Lydbildet er friskt, rent og gir låtene godt med driv. Spillegleden er her, og selv om ikke alle låtene er like rocka (Zack O’Sack for eksempel), mener jeg at Angst Og Ivrig Politikk, Som Vanlig er et album som sprer positive vibber, promoterer spilleglede og kan fungere som soundtracket til en god sommer.

Skånnråkk@Facebook

Jeg fikk en liste fra bandet, hvor de går gjennom tracklisten og forklarer, og for en gangs skyld er det såpass treffende at jeg heller velger å la presseskrivet ta seg av hovedfundamentet i en anmeldelse.

***

Truckdrivah: Bandet fant tekstlinjen «I want to lick your titties, truckdriver», og ved å jamme opp en groove som minner om en blanding av Jane’s Addiction og Kyuss er dette blitt en sang som kan tolkes på mange måter. Hvorfor ønsker man å slikke brystvortene til en trailersjåfør. Hvorfor får jeg lyst til å finne frem helsetrøya mi med hull over brystvorta og danse?

Bursdag: Det å rope tekstlinja: Eg harkje lyst til å komme i bursdagen din, du får ikkje komme i bursdagen min! passer faktisk objektivt sett over det meste av musikk og gjør det fetere. Utsagnet er også den største fornærmelsen man kan komme med i barnehagen, det eneste man som 4-åring kan true med bortsett fra vold. Låta begynner musikalsk litt som en Queens of the Stone Age-låt, før den midtveis sklir ut i noe mer flytende og Sonic Youth-aktig.

Bodylotion: Som en krysning av Motorpsycho-låten The Wheel, blandet med mørk mørk stemme ala Peter Steele drar denne låta deg inn i et dronete mørke man gjerne kan bruke god tid i. Bortsett fra om du misliker Spenol da. Gjør du det sa du? Nei, så dum er du ikke.

Naamsayin: Groove er stikkordet i denne låta. Den gynger som et sjøsykt Rage Against The Machine og er langt fra så unlovable som teksten tilsier. Skjønner du hva jeg mener? Naamsayin??

Feel the motor runnin: Sistesingelen før plata slippes har deilig flerstemt vokal, og et riff som lukter som noe Kiss kunne laget. Riffet på slutten gjorde det uimotståelig å unngå å synge feel the motor runnin over, selv om han som lagde det ikke har sertifikat til å kjørne noe annet enn en Vespa.

Brevet: Denne korte låta fungerer som en slags merkelig intermission før de tre siste låtene på plata, og på slutten av låta ytres ordene: Nå setter du deg ned! Og det bør du gjøre, for nå kommer oMegamann!

oMegamann: Instumentaljammen som er dobbelt så lang som noen av de andre låtene på plata er kanskje også plata på sitt beste ifølge det svært ydmyke bandet. Om bandet ikke hadde gitt ut denne plata på egen hånd ville dette vært sangen som ville blitt sendt til plateselskapet Rune Grammofon for vurdering. Sær, men groovy, den bygger seg hele tiden opp over seks og et halvt minutt mot et deilig crescendo på slutten.

Zack O’Sack: Etter en så heavy opplevelse er det deilig å få inn en sommerlig powerpoplåt, med mandolin, tamburin og deilig stemning. Kyss noen til denne låta.

Dadei: For å avslutte plata kommer denne kjappe rockeren. Plata begynte med et ønske om å kunne danse i hullete helsetrøye. Denne sangen gjør at man føler det samme, men helst at man i tillegg vil knuse noe mens man gauler med.

***

Karakteren føler jeg treffer greit, noen av låtene er bedre, noen ikke. Men, det er en skive som funker, det skal dere vite skånnråkker :).

6/10

Tracklist:

1. Truckdrivah
2. Bursdag
3. Bodylotion
4. Naamsayin’
5. Feel the Motor Runnin
6. Brevet
7. oMegamann
8. Zack O’Sack
9. Dadei