Full tittel: Passing Through The Fire To Molech»

Selskap: Pure Steel

Release: 27.06.14

Hvor mange tenker thrash når de hører dette bandnavnet? Rekk opp hånda. Tenkte meg det.

Thrashen er intens, men ikke extrem. Dette er en type sen 80-/tidlig 90-tallsthrash, med innslag av hissige rytmer. Det hadde band før også, men i dag er det mye mer vanlig å høre heftigere tempovalg enn den gang. 

Serbierne i Space Eater har en liten gnist av hardcore i seg, ikke hardcore hardcore, men litt slik noen av thrashbanda i hin dager blandet inn.

Vokalene er en miks av en ren bay area-type, ganske intens og lys til tider, men jevnt over er det ikke så ulikt Death Angel kanskje. Noen få innsydde growls er bare for syns skyld, det dominerer ikke.

Space Eater@Facebook

Trommisen jobber heftig, her går det i detaljer, fart…mye av det han gjør er veldig tøft.

En litt hissigere variant av Atrophy muligens, med innslag av veldig mange bay area-band. Det står også nevnt i presseskrivet, men jeg hadde trukket fram dette thrashnabolaget uansett.

Fett dette, litt annerledes thrash, ikke bare oppjustert, modernisert og aggro. Eller retro.

7,5/10

Tracklist:

1. Unjagged
2. Passing through the Fire to Molech
3. Daisy Cutter
4. P.O.W.
5. Ninja Assassin
6. A Thousand Plagues
7. Exhibition of Humanity
8. Ultra-Violence
9. Medea
10. In Hospital