Bilde: Sune/Claymords på Maidanplassen i Kiev

Claymords og Kraken var blant banda som nylig var på turne i et relativt ustabilt nabolag, Ukraina. I dette intervjuet har jeg fått med begge banda, hvor spesielt Jonis fra Kraken (som dro nedover for å promotere sitt ferske album ‘Requiem’) forteller mye og går inn på en del av følelsene og opplevelsene. I tillegg til Ukraina var turnepakken innom Polen, Tsjekkia og Slovakia.

Så var denne herlige turnepakken på plass hjemme i Norge, var det trygt og godt, deilig, å komme tilbake?

Claymords: «Det er alltid trist å komme tilbake fra turnè, alle de fantastiske musikalske inntrykkene, alle de trivelige menneskene, fantastiske mat-og drikkeopplevelser.»

Jonis: «Vi hadde en utrolig fin tur. Vi traff masse hyggelige mennesker og hodet er fullt av inntrykk, kunne gjerne vært noen uker til på veien (men det var selvfølgelig også veldig fint å komme hjem til samboer og katt). Vi hadde ganske store avstander mellom enkelte av byene, så det mest slitsomme var å tilbringe time etter time på veien.»

Det er jo ikke til å legge skjul på at denne turneen har handlet mye om alkohol og det at dere trosset Utenriksdepartementet og dro til et litt hardere nabolag enn det vi er vant til her hjemme. Men der nede, var det musikken som var i fokus der? Var det slik du/dere opplevde det, at folk var sugne på metal, å få ut aggresjonen og følelsene de har fra å leve i et såpass tøft miljø?

Jonis: «Folk østover i Europa går på konsert for å ha det gøy, det var lite/ingenting tull. Vi traff bare på entusiastiske hyggelige mennesker, selv ganske garvede mennesker var hyggelige og gjestfrie og ville gjerne spandere øl, mat osv. Vi brukte timer før og etter de fleste konsertene på å skrive autografer og bli tatt bilde av. Folk ville snakke mye og var veldig glad for at vi besøkte dem og byen deres. Selvfølgelig så treffer man på en del sprø mennesker, men det gjør man også hver gang man tar seg en luftetur på Garage eller Inside i Bergen også.

Mange var også veldig opptatt av at de satt pris på at vi ikke hadde avlyst. En rekke band har avlyst konsertene sine i Ukraina, noe jeg må få lov til å legge til at jeg syntes er merkelig, Ukraina er et enormt land, vest i Ukraina er det mer sivilisert enn i flere byer rundtomkring i EU det er kun i øst at det forekommer farlige situasjoner man ikke kan forvente hvor som helst ellers i verden. Vitner om at noen musikanter trenger et kart og en liten geografitime (Ståle Solbakken også forøvrig).

Apropos øl; har smakt det rareste ølet noensinne der borte – instant beer sprit, vann og øl&humlepulver blandet på flaske, de lokale drakk en del av det, kostet ca. to kroner for 2,5 liter. Smakte faktisk ikke så verst. Ellers var også krabbechips også en festlig lokal raritet.»

Claymords: «Som kjent er det en del venting i forbindelse med turnèer og da er det passende med et glass eller to. Og selvfølgelig var det fokus på musikken, vi er da ikke undertøysmodeller ;-)).»

Turneen var planlagt i lang tid i forveien, og Claymords avlyser aldri turnèr eller konserter og ihvertfall ikke på bakgrunn av utenriksdepartementets advarsel: «UD fraråder kun reise til eller opphold i Ukraina som ikke er strengt nødvendig, samt alle reiser til eller opphold på Krim-halvøya.». Vi setter også pris på at Kraken delte Claymords syn på saken.

Vi er privilegerte som bor i vesten og vi ikke falle for fristelsen til å vike unna et liten potensiell fare svært mange mennesker i verden utsettes for daglig. Mottagelsen var som vanlig helt fantastisk og det er svært rørende at publikumet faktisk er kjent med låtmaterialet på konsertene.»

Bilde: Nils Ivar/Claymords (foto: Espen Mills)

Nå i etterkant, ble det annerledes enn dere hadde forventet? Jeg mener dere har vært der før, men når dere visste at det kanskje var mer ustabilt nå?

Claymords; «Det var litt overraskende hvor uberørt den europeisk/amerikansk okkuperte vestsiden av Ukraina faktisk var.»

Kraken@Facebook

Claymords@Facebook

Jonis, du fortalte meg at dere så mye militær aktivitet i områdene dere kjørte i, og at dere så en del brutale greier. Dere ble ikke skremt, påvirket med negativt fortegn? For uansett hvor metal man er, gjør det jo noe med et menneske som ikke er vant til å oppholde seg i slike settinger å se slikt.

Jonis: «Vi så ingenting brutalt når vi var der borte, det har eskalert mer i den retning i etterkant, særlig fra 12. juli av. Vi hadde før vi dro til Donetsk fått vite at opprørerne tar penger og mat fra deg om du blir stoppet av dem, så vi hadde gjemt kontantene våre godt. Vi måtte også bytte bussjåfør, sjåføren vår bodde i Lviv i (vest i Ukraina) og torde ikke kjøre dit. På vei inn til/ut fra Donetsk ble vi stoppet en del ganger på tungt bevæpnede kontrollposter av militære og politi som kom inn i bussen med maskinpistoler. De fleste av dem var veldig hyggelige, situasjonen til tross. Vi måtte også kjøre gjennom en rekke militærposter hvor vi ikke ble stoppet. 

Den ene posten før Donetsk var bevoktet av gjeng med finlandshetter, her var det mye unge mennesker og også kvinner, vi gjenkjente dem senere i en artikkel om en frivillig høyreekstrem gruppe som jobber frivillig for den ukrainske hæren. Vi traff aldri på opprørere. Et av oppvarmingsbandene i Donetsk spurte oss om hvordan turen gikk, når vi sa det gikk bra svarte de ‘No terrorista?’, No’, ‘You are lucky’. For min del var jeg aldri usikker, hadde en god følelse på hele greien, og det viste seg jo også at magefølelsen min var riktig.»

Du kan se flere klipp om dette på Nrk’s hjemmeside

Bilde: Kraken i Kiev

Jonis: «Når vi var i Donetsk var det akkurat innført våpenhvile. Tre lokale acts spilte før oss. Når det første bandet var ferdig å spille pakket de fort sammen og sa de måtte dra hjem tidlig på grunn av skyting om natten. Rett etter fikk vi beskjed av den lokale promotøren at konserten måtte være ferdig senest kl. 22, fordi det akkurat var kommet melding om portforbud. Var man utendørs etter kl. 23.00 risikerte man å bli skutt. Vi spurte om det var noen spesifikke steder det var trefninger eller om det gjaldt hele byen, hvorpå promotøren svarte ‘yes, yes, much shoooting everywhere’. Det ble likevel noen forsinkelser på nedrigget og vi brukte litt tid på å finne frem, så vi var ikke i leiligheten vi skulle bo i før nærmere kvart på tolv, det var fortsatt noe mennesker i gatene og trikken gikk fortsatt. Døgnåpne supermarkeder o.l. var fortsatt åpen, men vi leste i avisen dagen etter at det hadde vært trefninger i byen, det samme gjentok seg dagene etterpå; våpenhvilen til tross.»

Når vi dro fra Donetsk og Kharkov, på vei vestover, så vi en rekke store tungt bevæpnede troppeforflytninger på vei østover. Via VKontakte (Øst-Europas svar på Facebook) har jeg også daglig kontakt med en del innbyggere i Donetsk. Har fått en rekke videoer og foto av dem i etterkant som jeg gjerne skulle vært foruten, som viser resultatet av militære sammenstøt i Donetsk. Ødelagte boligblokker, istykker-sprengte mennesker, m.m.. Folka der borte har ikke noe sted å flykte til, togstasjonen og flyplassen er stengt. Mange av boligblokkene er uten bomberom og er bygget oppå gruvesjakter, treffer en rakket blokken og man oppholder seg i kjelleren vil man bare risikere å bli fanget under bakken. Det er bare trist og jævlig det som foregår der borte nå. 

Vi hadde en ganske fin tur og en god magefølelse hele veien, men har skjønt i etterkant at vi kanskje bare var heldige med timingen. Det er komplett galskap å kjøre full krig inne i en millionby.»

Bilde til høyre: Claymords ved veiskiltet inn til Svetlovodsk i Ukraina

Om dere skal forklare for oss her hjemme hva som er hovedforskjellene mellom det å være band, metalfans og publikum der nede kontra her, hva hadde vært?

Claymords: «Vertskapet på spillestedene er helt overlegent og publikum er tydeligvis ikke vant med å se konserter med tighte og gjennomterpede band på scener vi har besøkt med 50-400 personer.»

Jonis: «Mens folk i Norge, med unntak av en liten gruppe fremst foran scenen, ofte går på konserter for å lytte på musikk, går folk der borte utelukkende på konsert for å ha det gøy. Det er bevegelse i hele lokalet og en enorm respons på det du foretar deg. Folk jubler når det spilles gitarsoloer eller man gjør et musikalsk krumspring, folk er veldig med i øyeblikket og det er helt herlig å kommunisere musikk med publikum.»

Og interessen, har den vært stor? Da sikter jeg egentlig mest til utenfor Norge, for her hjemme ble det jo litt dekning. Men oppfattet dere noe presse der nede? Eller i metalmediene rundt omkring i Europa generelt? Det er jo en ganske spesiell sak, med tanke på at de fleste nok ikke hadde valgt å gjennomføre en tur i slike områder.

Jonis: «Har ikke lagt merke til noe medieinteresse der borte, ser ut som om VKontakte når ut til folk, alle vi pratet med var vel informert om hvor vi hadde vært og hvor vi skulle osv..»

Claymords: «Klart det er vært stor interesse for dette, folk i Ukraina synes selvfølgelig og at det er kult at ikke alle band er feiginger med liksminke og triggede trommer som løper å gjemmer seg bare noen slipper en fis.»

Dere som har familie, hvordan var dette aspektet i forkant? Var det noen av medlemmene i Kraken eller Claymords som hadde tanker eller var usikre på et tidspunkt? Kanskje ikke, for jeg vet at det planlegges ny tur til neste år 🙂

Bilde: Grensestasjon på vei ut av Donetsk.

Claymords: «Nei, hvorfor skulle det være det?»

Jonis: «Det var en lang debatt foran turen til selve Donetsk hvor mange hadde forskjellige meninger og følelser rundt å dra dit, særlig fordi det var helt umulig å finne objektiv informasjon rundt situasjonen i øst. Jeg pratet en del med folk som bor i Donetsk i forkant, og var egentlig ganske trygg på det hele. De som bare leser aviser hadde en mer skeptisk holdning til det. For min del ble det avgjørende at folka der borte lever i dette hver dag, da skal vi kunne klare en dag der. Folka der borte var kjempeglad for å få oss på besøk, de hadde ikke en gang hatt besøk fra nabobyene siste måneden. Forhåpentligvis var vi en liten kime til håp i en ellers så mørk situasjon. 

Ellers var det også stor forskjell fra oblast (fylke) til oblast i øst også, noen av gutta forvillet seg inn i en pro-russisk demonstrasjon i Kharkov, der gikk alt rolig for seg. Ifølge folk vi pratet med i Kharkov hadde det vært stille og rolig der hele tiden.»

Jonis, du fortalte også at ditt andre band Ashowa skal ned tidlig neste år. Blir dette sammen med andre norske band?

Jonis: «Dette ser foreløpig ut til å kun bli Ashowa + lokale acts. Russland, Hviterussland og Ukraina. Det blir ikke booket noe i Øst-Ukraina slik situasjonen er nå. Ukraina er et ganske stort land så resten av landet er trygt og sivilisert. Fylkene er på størrelse med flere europeiske land.»

Ble det mye salg av merch og skiver? Er folk der nede bemidlet til å kunne støtte opp? Jeg vet lite om hvordan folk har det der, men har jo en mistanke om at det ikke er overflod av goder som her i Norge. 

«Her var det stor forskjell på øst og vest, vi solgte en god del merch i vest, i øst var folk mer forsiktig med pengene, forståelig nok situasjonen tatt i betrakting. Ukraina har jo også vært rammet ganske kraftig av inflasjon og stigende priser på importvarer, særlig bensin. I øst hadde gjerne ikke folk penger til drosje heller og ville haike med turnébussen. I Donetsk i.o.m. portforbudet lot vi en del av fansen sitte på et stykke så de slapp å risikere livet sitt for å komme seg hjem fra konserten.

Nå dreide dette intervjuet seg veldig mye om Ukraina, vil bare si at vi også hadde en fantastisk tur videre gjennom Polen, Slovakia og Tsjekkia også!»

Claymords: «Faktisk ser det ut til at publikum prioriterer ganske sterkt å komme på konsert og kjøpe merch. Vi forstår ikke helt hvorfor.»

Vel, da var det overstått, dere har fått dere en kraftig opplevelse og planlegger ny runde i 2015. Hva om det skjærer seg totalt? At noen blir skadet eller i verst fall offer for en bombe? Har dere tankene i forkant på denne måten? Eller er det bare snakk om å leve i nuet og det som skjer, det skjer?

Claymords: «Det går nok bra, om vi skulle få en flis i fingeren eller liknende får vi ta problemet dersom det blir en realitet.»

Jonis: «Om situasjonen er slik den er nå blir det ikke aktuelt å dra til Donetsk oblast og Lugansk oblast, men resten av landet er trygt og sivilisert. Vi tar våre forhåndsregler, og tar ingen heisatur selv om vi kanskje fremstår som litt typiske nordmenn på tur når øl koster under to kroner på butikken. Turneen i år var nøye planlagt, slik vil det også bli i fremtiden.»

Kraken og

Claymords slengende i Kosice, Slovakia (foto: Kraken) 

Harald og

Jonis pluss sikkerhetsvakt (foto: Kraken)