PS! Denne ble anmeldt av vår skribent Steinar tilbake i november i fjor, her er en ny vinkling fra Rune Stordahl.

Selskap: Hellthrasher

Release: 25.09.15

Lovende debut-EP fra disse britiske dødsmetallerne.

I følge Metal-Archives har de holdt på helt siden 2000 som Dawn of Chaos, men byttet navn i 2013 til Vacivus. Presseskrivet introduserer dem dog som et helt nytt band, så det kan være at de ser på dette som en helt ny start enn en videreføring av Dawn of Chaos.

Det starter litt merkelig, med en ekstremt lang og stille fade in før de sparker i gang treskeverket sitt, men det låter tøft når de har fått fyr på maskineriet. De tilhører den mørke og moderne varianten av sjangeren og har et sound og en låtskriving som ligger i samme gate som landsmennene i Cruciamentum og Sheol. Presseskrivet nevner da også at de har spilt sammen med begge band, noe som gir god mening i mine ører.

Ellers vil Hellthrasher putte dem i samme bås som Incantation, men for å være ærlig syns jeg Vacivus har mer Bolt Thrower og Grave i seg, dog uten D-beat og punk-influenser. Riffingen til Vacivus ligger dessuten i Blackened-landskapet (som i genren, ikke låta), med større vekt på tremoloteknikk og kontroll, og er langt mindre hektisk og kaotisk enn Incantation sin grumsete galskap.

Basstrommene syns jeg ikke sitter bra nok i miksen, men utover det anser jeg Rite of Ascension for å være en god og gjennomført EP. At den tålte å bli lagt vekk et par uker, men fortsatt fremstod som barsk og vital da den ble funnet frem igjen, er også et godt tegn. Det er allerede flere busslass med band som briljerer innenfor denne delen av Death Metal-segmentet, men Vacivus klarer fint å markere revir i et tett befolket område.

6,5/10

Rune Stordahl

***

Denne EP-en er gitt ut både digitalt og på kassett av Goatprayer Records. Hellthasher tar seg av CD-versjonen.  

Det handler om death metal av den mørke og stemningsfulle typen, med referanser til band som Incantation og Necros Christos. Hvor mange band av denne typen jeg har vært borti de siste 2-3 årene aner jeg ikke, men det er definitivt så mange at det tærer voldsomt på interessen. Slik er det gjerne med trender, ikke sant? Har du enorm appetitt på ting som gis ut av selskaper som Dark Descent, Sepulchral Voice eller Iron Bonehead kan Vacivus sjekkes ut, men britene er ikke mer enn en middelmådighet i en overfylt sjanger som for lengst har druknet i sitt eget lille badekar.

Vacivus@Facebook

Alle de normale elementene er på plass. Vokalen er effektbelagt og dyp. Produksjonen er grumsete. Bandets mest positive egenskap er gitarsoloene, som vist i blant annet Ageless, Nameless. Gitarlyden i soloene er flott. Ellers går det meste inn det ene øret og ut det andre. Verken melodier, arrangementer eller riff utmerker seg på noe som helst vis. 

4/10

Steinar Selstø

Tracklist:

1. Dark Apotheosis 
2. Rite of Ascension 
3. Ageless, Nameless 
4. Hostis Rei 
5. Vacivum Aeternum