Selskap: Napalm records

Release: 09.10.15

Wasp, bandet jeg har fulgt siden før debuten. 

Wasp@Facebook

Ett av mine desiderte favorittband, men også, i likhet med de fleste som har en så lang fartstid, med en ujevn diskografi. Hvor føyer så Golgatha seg inn? For meg, som setter debuten, The Last Command og Headless Children, samt den utrolig vakre og sterke Crimson Idol, på topp, havner Golgatha i en underlegen posisjon. Det tror jeg de fleste er enig med meg i. Men, sammenlignet med skivene som har kommet etter Crimson Idol, i perioden fra 92-93 og fram til idag, står den relativt støtt. 

Bandet var jo innom flere stilskifter, men majoriteten av skivene har nok en sammenlignbar stil med Golgatha. Still Not Black Enough, Neon God-skivene, Babylon, noe fra Dying For The World, Unholy Terror, disse har likheter synes jeg. Så har du det merkelige slippet KFD, forsøket på å rocke oldschool igjen med Helldorado, mann, Wasp er et mangehodet monster når man begynner å vurdere alle skivene i perspektiv. 

Jeg personlig synes Babylon er en bedre skive enn Golgatha, og Neongod-skivene, om vi skal splitte bandets diskografi etter Crimson Idol. Golgatha ble for meg «nok en skive i samme leia», men samtidig en skive som holder seg overraskende bra etter mange runder. Flere av låtene er fengende, noen er såre og vakre, mens skiva som helhet kanskje ikke heeeelt nådde opp. Det som er styrken til Golgatha, er Blackies tilstedeværelse, man hører at han mener det han synger, om sitt forhold til kristendommen og sjelelige aspekter, på godt og vondt. Jeg liker Wasp også i 2015, og jeg er mektig imponert over at Wasp kjører på, og at Blackie er modig nok til å fyre på med sin nye livsstil/livssyn, til tross for at bandet vel ble kjent med et annet innhold. 

Golgatha lever bra, uten at den slår meg totalt i svime. Dere som på død og liv ikke henger med i svingene, kan jo bare velge den bort, men dere som er som meg, og som følger bandet, ikke nødvendigvis skivene, tror jeg vil trykke denne tett til brystet. Noe Crimson Idol er det ikke, men et album som formidler Blackies følelser og musikk svært bra. Det eneste jeg egentlig synes litt svakt om, er gitarlyden, men den har vært slik i mange år, og selv om jeg mener at Wasp kanskje hadde tjent på å bake inn en bedre produksjon, er det som det er. Det er for alle del bra lyd, det er bare noe med gitarlyden jeg ikke alltid er på godfot med. 

7/10

Tracklist:

1. Scream
2. Last Runaway
3. Shotgun
4. Miss You
5. Fallen Under
6. Slaves of the New World Order
7. Eyes of My Maker
8. Hero of the World
9. Golgotha