Screams Of Scarlet slapp for ikke så lenge siden albumet ‘Nowhere To Hide’, det belønnet jeg med syv og et halvt poeng, og skrev blant annet at «…når albumet spinner noen runder, begynner jeg å få foten for at dette er melodisk hardrock i grenselandet til metal, som benytter seg av en groovemetal-sak for å tøffe seg litt. Det er lekende til tider, fengende, bra spilt, produsert godt og rett og slett en grei skive.»

Les resten av anmeldelsen HER.

Hei, og hjertelig velkommen til Heavymetal.no! Har dere det bra?

Martin: «Hei og takk for det! Alltid godt å være her. Trygt og godt! Med oss går det bra vettu. Vi står på for harde livet med promotering av skiva.»

Ørjan: «Takk selv! Bra jobbet med Heavymetal.no og godt og ha dere tilbake! Her går det så fint så. Bortsett fra Lars som føler seg Emo 😉

Lars: «Ey!! Shut yo mouth!»

Og endelig kom skiva hitover, var det bare meg som havnet litt langt nede i bunken eller var det noe som stagget releasen?

Martin: «Skal love deg det har vært mye motbakke og styr med denne skiva fra dag 1. Heavymetal.no var på toppen av lista hele veien (knasende fett å vite!! Takk! Yj), men på grunn av mye komplikasjoner med mixingen og en del trøbbel med tekniske ting til artwork og trykk, tok det ufattelig mye lenger tid enn planlagt. Men alt i alt, vi starta bandet i april 2013 uten en låt skrevet og nå sitter vi her med et album i hånda, backdrop/sidedrops, masse merch, gjennomført releasegig og flere konserter i vente. Så vi er fornøyde!»

Og du Martin, du produserte jo denne. Hvordan er det å produsere sitt eget band? Er det lettere eller vanskeligere enn å ta for seg andres musikk?

Martin: «Det er så helt for jævlig mye vanskeligere ha-ha! Spesielt når jeg har skrevet all musikken og gitt absolutt alt av meg selv i låtene og tekstene. Da ble kravene skyhøye – så høye at det ble urealistisk til slutt. Det ble mange mange søvnløse kvelder med småpirk og smelling av huet i bordet. Hele denne skiva ble spilt inn og mixet i en veldig vanskelig periode i livet mitt, og det hadde en stor innvirkning på både låtene, tekstene og mixingen. På godt og vondt. Det tror jeg egentlig Lars også fikk føle stakkar!»

Lars: «Ja, det var vel nesten så vi reiv hodet av hverandre på slutten der. Martin er så jææævlig pirkete. Fikk vel beskjeden: «Syng det igjen Lars, det var nesten perfekt» ca 20 ganger. Og det gjaldt kanskje tre ord, men du hører jo resultatet på skiva. Det er et produkt jeg er sinnsykt stolt av å ha vært med på.»

Jeg likte dette ok, det var, som jeg nevner i anmeldelsen, en hybrid av noe hardt og noe melodisk. Hva ønsker dere selv å bli tagget som? Hva vil dere at folk skal trekke ut av skiva? Eller er det viktig i det hele tatt?

Martin: «Jeg må ærlig innrømme at jeg har aldri gitt det noe særlig tanke, jeg har bare sagt melodisk metall når folk har spurt. Synes det er en grei beskrivelse. Om den er riktig eller ikke vet jeg ikke, men når jeg startet prosjektet var det alltid fokus på melodi med en groove som lett for nakkemuskelen til å svinge uten at det skulle bli brutalt.»

Jeg tipper Lars Marius, som er notert som vokalist, tar den rene. Men du har også tittelen vokalist, er det du som growler?

Martin: «Det er det! Lars har en sykt imponerende stemme, og selv om han også kan growle, virket det som han var veldig lei av det. Så ettersom jeg er veldig glad i å ha litt vokalansvar i band, tok jeg jobben så han kunne fokusere på det reine.»

Lars: «Ja, jeg må si at det å stå på scenen og growle folk i trynet med ord som de ikke forstår, gir meg ingenting. Og det er jo ikke noe bedre enn å kunne fokusere på sitt talent, og få utnyttet det maksimalt. Noe jeg føler jeg gjør i Screams of Scarlet. Men jeg har jo også noen få utvalgte skrik her og der også, bare hør på det siste ordet i Chosen for Violence!»

Hva slags inspirasjon ligger til grunn for dette? Det er en såpass stor bredde i det Screams Of Scarlet tilbyr at jeg er litt nysgjerrig 🙂

Martin: «Akkurat som Peisy hadde en kjærlighet for Pantera og ville starte Zerozonic, hadde jeg en stor kjærlighet til band som Bullet For My Valentine, Breaking Benjamin, Killswitch Engage, Trivium, Periphery og As I lay Dying (de melodiøse delene). Jeg ønsket å ta ut alt det jeg digget mest med disse type band og lage min egen vri med vokallinjer som var mere enn 2-4 noter og masse cleanvokal. Det var faktisk ikke planen å ha skriking med i starten. 

Jeg kan fortsatt klart huske dagen jeg bestemte meg for å starte bandet. Jeg satt i bilen på vei til jobb og hørte på andreskiva til Periphery, og sangen Scarlet spilte. Jeg satt bare og tenkte: «Fy faen hvor lyst jeg har til å spille i et band med sånne porno vokalmelodier!». Det må nevnes at det var ikke en planlagt greie å kalle bandet noe med scarlet, det var noe jeg kom på senere, og deretter innså at den låta som dytta meg i gang til å starte bandet het det. Jeg tror også en stor del av grunnen til at Screams of Scarlet høres ut som det gjør i dag, er grunnet Lars sine inspirasjoner på vokal.»

Lars: «Inspirasjonen til vokalen er vel en god blanding av klassisk rock’n roll og nåtidens metal. Jeg er selvlært på den måten at jeg sang etter mange forskjellige større vokalister i band som for eksempel Lamb of God, Metallica, Iron Maiden, Queen, Pantera og mange fler. Så har stemmen bare utviklet seg videre derifra.»

Når vi først er inne på skiva, og bandet, får vi en liten utgreiing på bandnavn og tittel? Ingen av disse føler jeg sier seg selv, derfor trenger vi hjelp 🙂

Martin: «Ha-ha! Nei de gjør vel ikke det når jeg tenker meg om.»

Bandnavnet er basert på fargen rød, eller mere spesifikt, scarlet. Denne fargen er brukt til å representere alt fra rasende sinne og hat til kjærlighet og ære i mange sammenhenger. Det er et så stort spekter jeg ville ha på både musikk og tekst i bandet. Noe jeg står for, noe som er forferdelig personlig, noe som betyr alt for meg, noe som gjør meg rasende, noe som jeg ikke klarer å si på andre måter enn igjennom musikk. Når vi står på scenen og synger lungene våre ut om detta uten å nøle, kaller jeg det Screams of Scarlet.»

Jeg syntes du traff veldig bra i anmeldelsen i forhold til tekstene. Tanken bak Nowhere to Hyde er at alle har noe ondt i seg, men vi har lært å holde det tilbake. For det meste, men alle driter seg ut innimellom og gjør noe dem angrer på. Akkurat som i Dr. Jekyll and Mr. Hyde der han drikker en mikstur som fremkaller alt det onde han har i seg. Men så har du de menneskene som ikke klarer å fortrenge det onde, og ikke klarer å gjemme seg fra det. Dette er det vi har hatt som en rød tråd igjennom hele skiva.»

Hva er målet med skiva? Jobber dere for å få noen til å snappe den opp? 

Martin: Tanken var å gjør alt rundt den første skiva selv og komme i gang skikkelig. Deretter, når album nr. 2 begynner å ta form, skal vi prøve å se om noen ville vært interessert i å signere oss. Dette er veldig vanskelig i dag for alle band, så jeg har ingen store forhåpninger, men vi kommer til å jobbe oss til blods for å få det til å skje.»

Jeg tipper dere har ambisjoner som alle band, foreligger det noen planer eller aktiviteter som hjelper dere i å nå disse ambisjonene?

Ørjan: «Massevis! Vi skal eksponere så mange som mulig for musikken ved å spille live i Norge og utland. Vi har vært i kontakt med et bookingbyrå om en liten turné rundt i Europa og vi har planer for et par dager i Danmark i november, hvis alt går etter planen. Vi kommer jo selvfølgelig å gå for å skaffe oss så mange gigger vi kan innenlands også. 

Vi planlegger også en hel del under-18/fri alder-konserter i Norge siden vi synes det er for dårlig tilbud til ungdommen her til lands. Andre land er langt flinkere til å prioritere de unge.»

Fett!!!!

Du er også med i andre band Martin, det blir ikke for mye?

Martin: «Aldri! :). Det er kun musikk jeg lever for (og selvfølgelig litt good ol’ fashioned gaming!), og jeg ønsker å alltid spille forskjellig type metall og instrumenter. Noen ganger kan det kræsje med bandene, og jeg kan bli litt utbrent når det blir andre jobber oppå dette igjen, men det ordner seg alltid! Det er bare å holde blikket fremover :). Må jo nevne at jeg også drar på Europeturnee med Equilbrium og Trollfest i oktober som bassist. DET blir gøy det!»

Hvor holder dere hus? Og befinner det seg andre band i nærområdet vi kjenner til, eller bør kjenne til?

Ørjan: «Vi har øvingslokalet vårt i Lillestrøm. Musikkbyen heter det. Det er et veldig fint miljø der, og flotte folk som driver både Musikkbyen og Platasjappa (det er det det heter!) som ligger rett under. De er veldig aktive for å hjelpe musikere og det er en stor motivasjon. Doberman øver i samme lokale som vi gjør, og de varmet faktisk opp for oss på releasegiggen 🙂 Også har vi jo selvfølgelig alle kameratbandene våre fra Oslo, hvis du ser på Oslo som nærområdet.»

Skar Productions er vel, om jeg husker rett, ditt private studio. Hvordan fant du ut å starte opp noe slikt? Det må jo ta litt tid?

Martin: «Det er helt korrekt Yngve! Det ble faktisk en veldig gradvis overgang. Jeg gikk jo på både Noroff og Norges Kreative Fagskole og lærte mye om det, selv om mesteparten av slike mixe-ting lærer man av erfaring. Det var på NKF jeg fikk mine første musikkjobber på noen kortfilmer og reklamer gjennom noen andre elever, deretter datt det inn et par andre jobber etterhvert. Nå til dags er det mye lettere å gjøre arbeider innen dette takket være teknologien. Det er en vanskelig bransje å leve av, men jeg jobber med saken! Favorittjobbene er jo å mixe alt i rock- og metal-sjangerne.

Og ja, det tar veldig mye tid når du har mange band og en vanlig jobb ved siden av (jobber selvstendig for øyeblikket though). Og som nevnt over kan det bli veldig mange søvnløse netter og mye organisering for å få tid til alt, men ting faller på plass. They always do! :).»

Og tar du jobber for andre? Jeg vet at du har spilt inn noe med Zerozonic?

Martin: «Jeg tar all jobber jeg kan få tak i! Har blant annet mixet de 2 siste Zerozonic-skivene, Sheol Afterlife og Big City sitt debutalbum – og Blood Red Throne sin nyeste, noe som var en stor ære! Jeg ønsker så klart mye mer jobb på dette området, men det er ikke lett når du ikke har et studio med skikkelig innspillingmuligheter. Band har en tendens å gjøre hele jobben i et studio når de først er der. Men alle som er interesserte i å få en mixe-/mastrejobb eller synth lagt på låter og alt innen produksjon hos meg, må ikke nøle å ta kontakt! Jeg er langt ifra den dyreste i bransjen. Bare å besøke nettsiden
min eller sende en mail
!»

Et spørsmål jeg alltid pleier å stille, og som jeg har stor interesse i, er hvordan tilbakemeldingene har vært i mediene rundt forbi. Har dere vært aktive i å sende ut? 

Martin: «Som nevnt over har vi så vidt kommet igang med alt etter alle forsinkelsene og sommerferie etc., men vi er aktivt i gang nå og håper på å få flere offisielle tilbakemeldinger, hvis man kan kalle det det. Utenom dette har reaksjonene fra både bekjente og fremmede vært veldig bra! Nå er jo metallfans veldig bestemte mennesker generelt. og mye er smaksak. Jeg skulle ønske jeg kunne komme med mer, og jeg skal være rask med å holde deg oppdatert når vi får promoteringsrunden overstått!»

Gjør det 🙂

Om folk vil slenge innom det å så store internettet og besøke dere, hva skal de lete etter? Hvor skal de trykke? Og finnes det merch å få fatt i om det er noen som ønsker det?

Martin: «Vi holder til på Facebook
, Urørt
, Spotify og iTunes. Samt en musikkvideo på youtube
som vi lagde opp til releasen av skiva. Vi har også en ny musikkvideo in the works nå, som vil forhåpentligvis bli ferdig i løpet av november.»

Jeg setter stor pris på at dere tar dere tid til å besøke oss! Tusen takk! Og siden jeg elsker å la banda avslutte med egne ord, meninger etc.; fyr løs!!

Ørjan:  »For de som liker metallen sin melodiøs: Sjekk ut Screams of Scarlet på en scene nær deg snart! Om noen vil booke oss så hiver vi oss i bilen før dere får sagt piip!»

Martin: «Nå er det bare å vente å se hva fremtiden bringer. Gleder oss så SYKT til å spille rundt i landet og forhåpentligvis utlandet og få spredd musikken så mye vi kan!»

Lars: «Ja, hva skal man si? If you got lemons, make lemonade. Den som spiser som en fugl blir dum som ett brød og til sist og ikke minst, se til høyre og venstre før du krysser Europa, for det kan hende du ser SCREAMS OF SCARLET! ;).»