Selskap: Fast Forward/SURE SHOT WORX

Release: 19.06.26

Du vet hva du får fra rockerne.

The Carburetors@www

De er fortsatt det strammere alternativet i rocke-Norge, litt mindre skitt under neglene og skeiv gange, og en større dose flammer og tight framføring. For det er ikke mye slakk når The Carburetors drar på.

Jeg har av og til bemerket at de har hakket mer metal i grunnmuren enn andre, og mulig er det derfor jeg har hatt en liten forkjærlighet for gjengen. Sjekk bare åpningsriffet på Sharpen The Blades! Denne har også en flott melodisk snert fra vokalist Eddie. Faktisk ble denne sangen min favoritt, og det styrkes av den knallbra soloen, som er pinadø skikkelig metal! Mye Priest-vibber i denne sangen!

Låtene ellers på skiva serveres med minimalt av nytenking, og det er også et par riff som ligner besynderlig på et eller annet (Deler av Rock’n Roll Never Dies har et Young-preg). Dette er dog en sannhet i rock’n roll, det er lite du kan gjøre utenfor de satte rammene før det går galt, og selv om The Carburetors flørter litt med et par små ting, er det meste kvalitetssikret etter den store rockeboken.

Fra Let You Down til Shot At Dawn går det litt i det samme, før You Need It Loud drar på med litt etterlengtet variasjon. Tyngre, litt ned i tempo. Og jeg vet, selv om jeg hadde hatt lyst til å både høre halverte takter, eller doble, er det noe som ville forflyttet bandets rock’n roll for mye kanskje.

Electric Shock kommer med uptempo og en sterk eim av Backstreet Girls, og litt mer skittent sound. Klassisk hardtempo energi.

For meg som ikke er verdens største rocker holder det greit med The Carburetors. De leverer gang på gang, og har alltid et par låter på hvert album som skiller seg ut. Med tanke på at de har kjørt på så lenge, er det knallgøy å se bandet med akkurat det samme pågangsmotet som da jeg først hørte de. De er et litt annerledes band enn de var i starten, som gjerne har med gitaristene tror jeg, for det de har i dag er mer hardrock og metal enn tidligere. Men misforstå meg rett, det er ingen tvil om at The Carburetors er et rock’n roll-band :).

Vittig med låten Shot At Dawn, som jo var bandet gitarist Chris Marchand kom fra, og en totalt annen stil! Og plutselig har det gått ti år siden han begynte også.

Karakteren, vel, om de skal få plusspoeng for å dra på med mye av det samme gang på gang? Om de skal premieres for standhaftigheten, pågangsmotet? De har til info 25-årsjubileum i år, det er kraftig fett! Samlet føler jeg denne skiva leverer akkurat det den skal, det er god lyd, det er hauger av fete soloer, et par overraskende låter, samlet sier magefølelsen en syver. Er du der at rock’n roll er din hovedgreie, hiver du gjerne på et halvpoeng til.

Sjekk intervjuet jeg gjorde med vokalist Eddie nylig, klikk HER.

7/10

Tracklist:

1. Intro
2. Down in Flames
3. Let You Down
4. I Wanna Rock’n’Roll
5. Rock’n’Roll Never Dies
6. Shot at Dawn
7. You Need It Loud
8. Electric Shock
9. Sharpen the Blades
10. Who Likes to Boogie?