Selskap: Nuclear Blast

Release: 12.06.26

En verdig oppfølger.

Khemmis@www

Bandet har imponert før, spesielt siden jeg er glad i band som ikke låter så typisk eller som ikke hiver seg rett inn i hjernen med en gang. Det tok tid å jobbe opp et forhold med bandet for min del, men når det sitter sitter det også bra.

Nytt album, som har vært ute siden midten av juni, har gått mye her. Grunnet insane mye jobbing i sommer har jeg ikke hatt så mye tid til å konkludere og notere rundt skiver, tiden har gått til intervjuer og nyheter. Men nå var jeg der, og fordelen er jo at man har hørt skiva mange ganger, så mange at man er i startgropa til å kjenne låtene godt.

Blandingen av klassisk metal, noen drypp med thrash og extreme saker, og hvor skiva er dynket i gode melodier, melodier som ikke er dominerende, er bare så kløktig. I tillegg er det en del episk metal her, og en smak av doom. Khemmis beveger seg innenfor mange stilarter, men samtidig har de en snever ramme, i mangel av en bedre forklaring. Ser man på lenkeadressen til hjemmesiden, står det jo doom, men akkurat den sjangeren har blitt så bred i de siste årene at man ikke helt klarer å holde oversikt. Pr 2026 vil jeg ikke kalle de et doomband, men et band med drypp av doom. På en låt som Beneath The Schyte synes jeg de låter som et melodisk progmetalband med episk metal som skjelett. Dette er ikke den sterkeste låten, men grei til bruk som et eksempel.

Og som jeg gjerne pleier å fremheve som noe positivt; jeg liker skiva, ikke enkelte låter. Det er et must for meg å spille hele dette selvtitulerte albumet, det er som en biltur der landskapet endrer seg, men hvor oppstart, avslutning og selve turen er det som gjør det hele så bra.

Jeg elsker soloene, de er ikke flashy, bare veldig godt lagt, gode tonevalg, rett og slett godt håndverk. Vokalen er også bare så riktig til musikken, renvokal uten de store høydene eller bunnene, bare en jevn og bra vokal som vokse på deg.

Jeg tror fans av klassisk metal, episk metal, power metal, generelt metal, vil finne mye interessant her. Om du ikke MÅ ha et band som skriver låter som høres ut som alle andre.

8/10

Tracklist:

1. Invocation of the Dreamer

2. Corpsebloom Garden

3. Grief’s Reverie

4. Beneath the Scythe

5. Gilded Chambers

6. Tomb of Roses

7. Carrion King

8. Benediction Tones

En av de som viser denne hybriden de er, at de er et finjustert mangehodet monster i å blande bestanddeler, er Invocation Of The Dreamer: