Selskap: Private

Release: 10.11.14

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk når jeg så bandnavnet, men dette er streit og bra metal.

Hvor i all verden en møll passer inn i metalverdenen er ikke lett å si, men det er jo også en del band isåfall. som sliter. Vi lar det ligge, fastslår at de har en kul logo og at de er flasket opp på metal, og da med en liten forkjærlighet til melodier, groove og Metallica.

Det var den engelske promotøren Tom Brumpton som stakk til meg denne, og de fire sporene han shippa over var absolutt kurante saker. Det er helt klart langt fra innovativ, det er helt klart mange fryktelig mye bedre band der ute, men det fungerer. Bandet har en melodisk snert på noe av vokalen, sjekk bare refrenget i åpningssporet. 

Grunnen til at jeg nevner Metallica er at mye av det som er på Rise minner om den rocka versjonen av amerikanerne. Litt Garage Days-vibb, men mest type Fuel. Fuel i en litt eldre groove kanskje? Sjekk bare One More Time.

Metal Moth@Facebook

Første og siste låt har mye nwobhm i seg, i en oppdatert vri. Dette fungerer bra, og som jeg vente, dette er ikke innovativt, de finner ikke opp noe på nytt, men det svinger og bør falle si smak til noen der ute.

Favoritten ble Moth To The Flame, den var dritfet, kul solo, driv…hadde alle vært som denne hadde karakteren vært litt høyere.

6,5/10

Tracklist:

1. Moth To The Flame
2. One More Time
3. Melt Down
4. Metal Maniac