Bandet melder at de trekker inn årene. Avskjedskonsert i Oslo på lørdag, 4. juni. Jeg måtte jo bare sjekke inn bandet og høre litt på hvorfor og hva i all verden. Her vanker det fete lister, anekdoter og alt fra et band som jammen har gjort mye rart, mye mange band aldri får oppleve.

«All good things must come to an end» leser vi på bandets Facebookside
. «Etter 11 år som band er det kommet til det punktet at Shot At Dawn gir seg. Vi vil takke alle som har vært med med oss på veien hit. Det har vært mange høydepunkter gjennom årene, og vi har møtt mange bra folk og band. Takk også til alle tidligere medlemmer vi har hatt, vi har lært mye av dere.»

Fotograf: Damien Martin

Først en liten greie på konserten:

«Vi vil gjerne invitere alle til en siste konsert på
Ayeaye
under musikkfest Oslo førstkommende lørdag. Gratis. Kom og ta en gravøl med oss kl 21. (
Arrangementet på Facebook

). Merchen vi har igjen blir også solgt ut skambillig. Skambillig.»

Bandet fikk i oppdrag å sy sammen en greie på høydepunkter, hvorfor det gikk som det gikk og hva de nå skal gjøre. Her er en herlig liste, håper det oppklarer og underholder:

Shot At Dawn gir seg etter 11 år fordi orginalmedlem Espen (bass) ga beskjed om at han gir seg i bandet. Da begynte en kjedereaksjon som gjorde at vi kom fram til at det beste er å legge opp. Å fortsette et band med bare ett originalmedlem igjen (Chris) blir nesten en parodi på seg selv.

• Espen
  kommer til å fortsette med musikk, men har planer om å starte noe nærmere hardcore. Det ligger nærmere hjertet og er den type musikk han kommer fra. En vakker dag er nok et nytt band på scenen.
• Chris
  har begynt å spille i
  The Carburetors
  , som kommer til å være hovedfokuset framover, men han er ikke fremmed for å fortsette med metal/hardcore i form av side-/studioprosjekter. Framtiden vil vise.
• Aki
  kommer til å holde på med trommer – men i hvilken form eller sjanger er det ingen som vet. Han har ingen andre prosjekter eller band for øyeblikket, så veien videre er helt åpen. Dette var en tung avgjørelse, og nå må han først finne gleden i å spille musikk igjen. Alt annet faller på plass etter hvert
• Alex
  har et par sideprosjekter han kommer til å fokusere mer på i tiden som kommer, så får vi se hvor det bærer og hva annet som måtte dukke opp. Alt er åpent.
• Martin
  fortsetter med å fokusere på sin egen musikk og albumet han gir ut senere i år under artistnavnet
  Damien
  .

Det feteste Shot At Dawn har gjort blir litt opp til hver enkelt, så her har alle beskrevet sine høydepunkter fra sin tid i bandet:

Martin: «Shot At Dawn-konserten på John Dee i september 2015. Det var en følelsesladd og fantastisk konsert.»

Espen: «by:Larm 2010 på Rockefeller Annex, Musikkfest Oslo 2010 ved Kulturkirken Jacob og Last Train i november 2015 med Stormbeist er de beste konsertene stemningsmessig, men Hove i 2010 på Amfiscenen henger høyest. Tviler på at noen andre så små norske band som Shot At Dawn har spilt på en så stor scene uten plate- og bookingselskap i ryggen. Finalen i Zoom Urørt i 2010 var den vanskeligste konserten jeg har spilt, da gråt jeg på scenen. Lillesøsteren min tok livet sitt under en uke før konserten.

Chris: «Det var veldig stort å få spille på Amfiscenen på Hovefestivalen, med flere av favorittbandene mine som spilte etter oss, alle supportjobber vi har vært heldige å få (Suicidal Tendencies, Sepultura, The Black Dahlia Murder for å nevne noen). John Dee i september 2015 var en veldig vanskelig og sterk konsert å gjennomføre da jeg mistet lillesøsteren en snau uke før.»

Aki: «Veldig vanskelig med beste øyeblikk i Shot At Dawn, det er altfor mange å velge mellom. Konsertmessig er det en todelt førsteplass: 

• Min første konsert med
  Shot At Dawn
  var på
  Rockefeller
  , hvor vi varmet opp for
  Sepultura
  . Det var en syk start for en ung finsk gutt fra nord! Der steg pulsen til undertegnede, og i etterkant kan en vel avsløre at BPM-nivået var vel noe høyt det også.
• Velger samme konsert som
  Martin
  ;
  John Dee
  2015. Det var en utrolig følelsesladet og fin konsert.
• Bandmessig vil jeg også trekke frem to fine perioder: 
• Første gigs i utlandet 2015. Det startet med en langhelg i Finland, som ble en helt absurd og morsom affære. Fikk mange nye venner, og vi opplevde noe av det beste publikumet som vi har hatt noengang.
• De gangene vi har vært hos Strand Studio. Det er disse stundene jeg blir å savne mest.»

Alex: Jeg har utrolig mange flotte øyeblikk å se tilbake på i de knappe 2 årene jeg har vært med i dette sirkuset av et band. Det er flere konserter som kjemper om førsteplassen for meg, og jeg klarer ikke å velge én enkelt vinner. Så i tilfeldig rekkefølge:

• Last Train, november 2015. Det var på bursdagen min og hele dagen var bare fylt med herlige overraskelser, fantastiske mennesker og en fantastisk fet gig.
• John Dee, 2015. Følelsesladet konsert.
• Turku, Finland 2015. De vennene vi fikk på den turen og den stemninga som var i rommet den kvelden der var helt magisk.
• Rockefeller 2016. Jeg jobber på det som er min favorittscene. Så det å kunne få spille på min arbeidsplass hvor jeg har sett så mange store band tidligere gjorde inntrykk. Et kryss på bucketlista!
• Av øyeblikk utenfor konserter det for mange til å engang begynne, men ett minne som stikker seg ut er når Chris dansa til Cartman som synger Sail Away og stuper kråke ut av ei hotellseng i Finland og presterer det kunststykket å skalle huet i et bord og blir borte på bakken. Jeg trodde han slo seg i svime, men før jeg får sukk i meg så spretter luringen opp igjen med blodspruten stående ut av øyenbrynet og fortsetter dansen som om ingenting har skjedd.

Et bandmessig høydepunkt med den siste lineupen må være da Chris fikk prøve en Snuskig Hockeyspelare i Falkenberg i fjor. 50/50 Jägermeister og bearnaisesaus. Det kom opp igjen fortere enn noen klarte å forutse, og Chris klarte ikke å spise bearnaise på flere mnd etterpå.
Uten å virke høye på oss selv tror vi at Shot At Dawn gjorde en del for metalband iallefall i Oslo. Vi begynte tidlig med å ikke være selvhøytidelige og spilte konserter fordi det var gøy. Vi hadde det gøy på scenen, så hvorfor skulle vi ikke vise det til publikum? Shot At Dawn har alltid vært pro-feelgood, og var såvidt vi vet tidlig ute på å være ute i publikum under konserter og gjerne starte moshpits/circlepits med medlemmer som en del av det. I tillegg har nok ganske mange sett capsene vi begynte med i 2009 med High Five
printet under bremmen. Capsen var faktisk også med i en reklame på TV for sjokolade om vi husker riktig.

Vi har jo spilt en del kule konserter og fått mange fete supportgigs som uten tvil har gjort at flere har mislikt oss fordi vi fikk ting mer eller mindre gratis, men vi mener det skjedde fordi vi skilte oss ut fra mengden av band i Norge. Vi gjorde noe ingen andre gjorde med musikken vår, og folk som hadde noe å si noe likte at vi var annerledes. Slettemark hadde god tro på oss og hjalp oss fram i lyset, og Jan Martin på Radar Booking har gitt oss noen fete konserter. Yngve hos Heavymetal.no anmeldte vår første demo som Misery Conduct og fulgte opp med god dekning hele veien (Skulle bare mangle, makan til energiske karer, og kvalitetssikrede 🙂 – Yj).

Shot At Dawn hadde aldri vært det bandet vi til slutt ble uten god hjelp fra andre band rundt oss. Av band som har vært gode venner i mange år bør Serenity Trace og Blodspor definitivt nevnes, vi har vært med og rundt hverandre siden vi startet.