Nytt slipp i dag
Divided Multitude, en del av den norske progeliten
«Trodde du Circus Maximus og Pagans Mind var Norges sterkeste kort innen progmetal? Divided Multitude er helt der oppe de også, og de har i tillegg en vokalist jeg personlig liker bedre enn de to andre. Sindre er fryktelig dyktig, og selv om det av og til kan bli litt anonymt, er storparten av det han gjør her på skiva bad assed!»
Bandbilde/fotograf: Erik Paulsen
Dette var noe av det jeg skrev i min anmeldelse av sisteskiva, det og dette her: «
Stilrent, progressiv metal, et lydbilde som virkelig er et par hakk opp siden sist, variasjon i låtmaterialet som gjør albumet en habil tjeneste. Noen kan nok krangle litt på dette, men jeg holder en knapp på at om du bruker litt tid med skiva, du vil oppleve dette du også.»
Vi snakker kremband, men et band man må sette seg ned med, og gi litt tid. Og at dette intervjuet kommer så sent er det bare å beklage, men når jeg mottar intervjuer på Facebook, på mail, i forskjellige nedlastingsløsninger, da er det ikke rart at noe går skeis. Og jeg jobber på tre forskjellige pc-er også, for å gjøre det hele herlig kaotisk. Men skiva og bandet er knall, like aktuelt nå som når den kom.
Så var det nok en gang på tide med et besøk fra progmetalerne i Divided Multitude på Heavymetal.no, det begnner å bli en vane 🙂 Velkommen Christer, bandets gitarist 🙂
«Tusen hjertelig takk for det :-).»
Skiva, som jeg i skrivende stund nettopp er ferdig med å lytte til, framstår som et steg opp siden sist, det er vel en positiv feedback?
«Ja, takker så mye for det. Vi fornøyd med Feed On Your Misery, så vi følte at vi måtte tyne oss for å følge opp. Forrige album åpnet mange dører for oss, så det var viktig for oss å bygge videre på den.
Innspilling av det nye albumet var meget, meget intenst, der vi kjempet mot en deadline vi hadde satt for å rekke å slippe albumet til jubileet i desember. Vi var vel litt på etterskudd hele veien, men vi klarte å hale i land albumet til slutt; til og med med en låt til overs, som vi vurderer å slippe som single til sommeren. Vi skrev de 5 siste låtene og gjorde demoer, samtidig som vi spilte inn de 5 første låtene, så det var sene netter en periode.»
Og hva har dere bevisst gjort av endringer sien sist skive? Jobber dere annerledes, har dere knyttet til dere andre folk, bruker dere andre fasiliteter? For det er et løft i produksjonen synes jeg.
«Vi har vel ikke gjort noen endringer fra forrige album. Det er innspilt i samme studio; mitt og Eskilds studio, samt trommer i Eidegården Studio. Og også denne gang var det Jacob Hansen som gjorde miks og mastering.
Som sagt så var vi fornøyd med hvordan det forrige albumet ble, så vi fulgte samme oppskrift, hvor jeg og Eskild skrev låtene, og vi arrangerte dem sammen før innspilling. Forskjellen denne gangen, kan kanskje være rutine; hvor vi er blitt flinkere både i låtskrivingsfasen og innspillingen. Vi er blitt veldig nøye i innspillingsfasen, og har fokus på å skrive låtene effektive, om du skjønner hva jeg mener. Det skal være spennende, samtidig som at vi skal ha gjenkjenning og stuktur.»
Og låtene, låtene er litt lettere å få taket på, har dette vært en utvikling dere selv er bevisst på? Eller blir det som det blir?
«Den utviklingen startet vi kanskje allerede på Guardian Angel, hvor vi ble mer direkte og tok bort tema som ikke førte noe sted. Og det tankesettet satte seg virkelig under Feed On Your Misery. Og den måten å tenke på har virkelig satt seg, selv om vi har utfordret rammene mer denne gangen.
Samtidig så er låtene våre meget refrengbaserte, og har fokus på melodier, og ha riff som er heavy og har en signatur. Er jo veldig fan av signaturriff, som f.eks Crazy Train, Symphony Of Destruction, Cowboys from Hell osv., så prøver å komme opp med slike.»
Coveret er jo et skue, hva i all verden ga dere vedkommende av ideer/hint? Og hva skal det forestille, fortelle oss?
Vi ga Per Spjøtvold frie tøyler omkring tanken på at vi er 20 år, og at vi skulle ut med det 5. albumet. Så vi var veldig overrasket og super-stoked da han presenterte coveret. Jeg synes det er helt kanon, og annerledes. Per er virkelig et kreativt unikum.
Når det gjelder coveret har det 20 forskjellige fager, 20 ringer i skallen på figuren……det kan jo være for at Per synes vi er treskaller.. …hahahahaha. Alt er også delt på coveret, som spiller på Divided.»
Dere har allerede presentert materialet live, hvordan gikk det? Og er det flere konserter planlagt framover?
«Jepp, vi spilte 3 låter fra det nye albumet på jubileumet vårt. Vi merker jo at de er ferske i livesammenheng, men tror de satt rimelig ok.
Angående livejobber håper vi å gjøre en drøss med festivaler på sommeren/ høsten, og vi håper å få gjøre en del jobber i Norge. Vi planlegger en liten Norgesturne sammen med våre venner i Triosphere, så vi er i gang med planlegging og booking av den.»
Norge er jo et herlig land, hvor progressiv metal ikke nødvendigvis trekker i bøtter og spann, foruten i hjembygda og i Oslo – hvor det jo er en del folk. Hvordan ser dere på dette? Er det strengt nødvendig å se utenfor grensene for å klare å komme noen vei?
«Tjasj…….det varierer litt synes jeg. Noen ganger er det godt besøkt også på landsbygda, men det er vel en tendens til at det er i de største byene at det er best oppmøte. Det gjelder vel alle typer metal.»
Selskap, tanker, fungerer det etc?
«Jo, der er det veldig greit, i og med at Fireball Records AS er eid av gitarist i Crossnail, Knut Lysklætt, og det er jeg som er daglig leder og står for driften. Så dialogen er god……eller kanskje det er monolog det heter da….hehehehe. Vi har god distribusjon både i Europa og USA, og digital release er jo tilgjengelig i hele verden.»
Og salget så langt? Hva hadde dere av følelse på dette aspektet før skiva kom? I forhold til salg?
«Det er såpass tidlig enda at vi ikke har fått noen tall på dette enda. Skiva er sluppet kun digitalt, og fysisk bare i Norge. Den fysiske utgivelsen av albumet i Europa og USA kommer først på nyåret. Det ble sånn i og med at vi ville ha albumet tilgjengelig i forhold til jubileet.
Salg av album er litt snodig for tida, da man må se på totalen av streaming, digital og fysisk salg. Det er vel en god del salg som går bort i streaming, men metalfans er heldigvis veldig bevisste på å kjøpe musikk.»
Dere har holdt på lenge, føler du/dere at der dere er, er stedet bandet fortjener å være? Eller er det en liten tanke på at det har vært mye jobb for å komme hit, og at bandet kanskje burde ha vært større?
«Hehehehe….si det. Vi føler vel at vi er på riktig vei. Vi hadde jo en periode på 8 år mellom to album, og da blir det litt som å starte på nytt, så vi er vel på riktig plass. Og håper at det nye albumet kan ta oss enda noen steg lenger.»
Det skjer ikke så voldsomt mye innenfor denne stilen her i Norge fortsatt, det er mye de samme banda, lite nyvinning. Hvordan ser dere på den greia? Er det for dårlig rekruttering til progressiv, melodisk metal? Vil alle heller spille extremt eller oldschool? :).
Synes Norge har mye å by på innen alle metalsjangre, og innen progmetal synes jeg det kommer en del tilskudd. Band som Illusion Suite, Tellus Requiem og Withem er kanongode band som har etablert seg innen sjangeren. I tillegg har vi jo flaggskipene Pagan’s Mind og Circus Maximus.»
Hva havner i spilleren hjemme da? Hva trigger rockefoten?
«Jo, det er litt forskjellig. Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men har hørt mye på Soilwork, Magnus Karlsson’s Free Fall, Symphony X, Zierler, Queensrycer og Slipknot i det siste. Ellers har jeg også hørt litt på Susanne Sundfør, og den nye Pyramaze-skiva har gått en god del runder. Det går jo mest i hardrock og metal, men er altetende på musikk, og hører veldig mye forskjellig i forbindelse med min jobb som kulturskolelærer.»
Og en ting jeg er veldig keen på å vite, er om inspirasjoner har endret seg i tiden siden sist – har det vært band eller artister som har tilkommet, og som har betydd noe for hvordan Divided låter i dag?
«De klassiske metal- og hardrock-banda fra 70-, 80- og 90-tallet danner vel fremdeles basisen. Jeg/vi har jo blitt glad i band som In Flames. med årene Tror vi har lært mye av dem i forhold til låtstruktur og hvordan å skrive effektive låter. Ellers er jo Nevemore en stor inspirasjonskilde, og Pantera blir man jo aldri lei.»
Det er alltid en glede å promotere dere, aldri noe stress, mas eller kjas. Nå er det bare å håpe på at folk drar fram kortet eller cash og støtter opp. Har dere noen detaljer for de som ønsker å sjekke ut albumet?
«Det som er spesielt for dette album er vel at det er strukket mer i begge ender av skalaen; det aggressive er mer aggressivt, men de rolige partiene er også mer rolige. Ellers må jeg nevne at Eskild synger leadvokal på en låt, og på albumets siste låt synger 4 av 5 medlemmer leadvokal.»
Men den er fremdeles i Divided Multitude-land, heavy og melodiøs, og refrengbasert.»
Og den velkjente avslutningen her på Heavymetal.no, der du spytter eder og galle eller roser folk som er i bandets indre krets uten å få den anerkjennelsen de fortjener:
«Jo, det er mange som trenger en runde ros der altså. Jacob Hansen og Per Spjøtvold har vært helt fantastiske, Gerwin Bakker og Frode Johnsrud har kjørt crowd-funding-kampanje for oss. Terje Harøy har velvillig gjort kor og synger lead på albumet. Og så har vi vanvittig tålmodige familier.»