Bilder
; liveshot av hele bandet er tatt av
Hans Ola Hungerholdt
, Gene Hoglan og Alex Skolnick er fanget på film av 
Runar Pettersen
. Tusen takk for lånet!!

Tekst: Espen Solhaug

Det var duket for ganske så heftig kveld på Rockefeller når Vader, Annihilator og Testament kom på besøk. 

Først ut var Vader. Dette var mitt første møte med polakkene i livesammenheng, så jeg var litt spent – og de innfridde forsåvidt. Det var ikke sånn at bandet gjorde noe dårlig konsert, men heller det at låtvalget ikke traff meg helt. Låtene vi fikk var blant annet Chaos, Vicious Circle Sothis, Dark Ages og Wings. Jeg liker Vader best når de kjøre mer midtempo. Jeg savnet dynamikk i låtvalget, det ble mange kjappe låter, og da blir det litt ensformig for min del. 

Og jeg må vel også si at jeg ikke syntes de  hadde helt optimal lyd. 

Så var det klart for Annihilator, som måtte spille på lånt utstyr for kvelden, uten at det la en demper. Bandet kjørte igang med King Of The Hill, en låt jeg ikke er spesielt fan av, men det låter ok. De to neste ut var One To Kill og No Way Out, og samlet var dette tre låter som er ok men ikke noe mer for min del. Annihilator har da mye sterkere låter på lager en dette.

Heldigvis kommer jo sviskene i form av Set The World On Fire, Alice In Hell, W.T.Y.D., og den nye låta Twisted Lobotomy fungerte veldig bra. Jeff Waters er jo ikke noe stor vokalist, men for en gitarist han er! Jeg synes forøvrig de burde hatt litt lengre spilletid, da hadde man kanskje fått flere klassiske Annihilator-låter. Det hadde devært tjent med, men alt i alt en godt gjennomført konsert. 

Da var det klart for Testament, et band som har en stor stjerne hos meg, og jeg har sett de noen ganger. Jeg har til gode å reise hjem skuffet, så forventningene var høye. 

Testament er jo en maskin, men med sjel. Når bandet går på scenen blir det fort klart at det vil bli knakende bra. Lyden er god, bandet låter supertight, og de er fulle av spilleglede. Chuck Billy synger som bare han kan; dødsfett!

Bandet kjører en god mix av gammelt og nytt materiale, blant annet Brotherhood Of The Snake, The Pale King, Low, Into The Pit, Over The Wall, Souls Of Black med mer. Jeg må nevne Eyes Of Wrath, som er en stor favorittlåt. Den er veldig tung og suggerende, og nesten verdt turen alene. Den er også med på å understreke hvorfor Testament har en spesiell plass hos meg.  

Det var også lagt inn gitar-, bass- og trommesolo, som forøvrig er kult nok, men litt kjedelig kanskje. Men med så mange fete låter man fikk servert er det tilgitt. 

Dette ble maktdemonstrasjon av et band som fremdeles er sultent og vitalt. Det var en godt fornøyd Testamentfan som gikk ut av døra den kvelden.