Selskap: Great Dane

Release: 20.03.18

Befouled prøver ikke å finne på kruttet på nytt. 
De prøver å samle en del tønner med gammelt krutt og fyre av.

Om det smeller? Mja, tidvis har Befouled mye fett å komme med. Nå var ikke jeg en av de som tilba jorda de gamle klassiske banda innen sjangeren gikk på, så helt på gullstolen havner ikke østfoldingene. Jeg angriper denne skiva litt som jeg gjør med det meste, uten for mye research og isolerer låter og lyd. 

Befouled@Facebook

For meg er denne produksjonen Befouled har oppnådd litt spesiell, den som de svenske banda spesielt kjørte opp som en bølge på 90-tallet, og forsåvidt sent på 80-tallet, og slikt sett har gjengen klart det de var ute etter. Det er en rimelig spesiell gitarlyd, den mange forbinder med de par første Entombed-skivene for eksempel, og hvor effektboksen Hm-2 fra Boss spiller og spilte en viktig rolle :). Jeg har ikke noe mot denne lyden/soundet, det har sin sjarm. Kanskje er trommene litt upfront her, men det er fortsatt et gitarsound som klarer å dominere og bringe tankene tilbake til tiden når våre naboer i øst var innovative. 

Det er trommeslager Henning som har spilt inn alt foruten vokalen på Refuse To Rot, bare det er jo verdt en medalje :). Live har han med seg musikere som fyller posisjonene, men hvor mye band og hvor mye prosjekt dette er vet jeg ikke i skrivende stund. Men spille live gjør de, de skal blant annet kjøre gig i Larvik i september, @Spetakkelfestivalen (arrangementet på Facebook

).

Jeg savner kanskje litt større vekt på refrenger, som de har litt av på tittelkuttet. Men stilen her var ikke så orientert rundt dette, derfor er det hovedvekt på framføring og sound som blir viktigere brikker enn at man husker låtene. Det driver og smeller, det groover og ryker, stort sett i et lineært løp hvor gjenkjennelsefaktoren ikke er vektlagt i stor grad. Men spiller du gjennom skiva er det bare å henge med, det er mye å bevege seg til her. 

Det kule er at selv om bandet kopierer og higer etter hin dager, framstår de ikke som et retroband. Det er stjerne i min bok ;). Om denne stilen blir pop igjen er fortsatt usikkert, men som en del av extremmetalscenen har Befouled definitivt mye å komme med, og mye å tilføre i tiden som kommer. Live ser jeg for meg dette fungere bra, det er mye angrep og mye trøkk i låtene, fikser de å vri det opp et hakk live kan det fort bli en gjeng vi hører mer av.

Etter en del tid med skiva virker det som om gnisten jeg fikk på ep-en/demoen har blitt litt svakere, om det er dosen som er for stor, låtene som er litt for like, vet jeg ikke, men innholdet på Refuse To Rot bør tiltale dødsmetallere, og de som opplevde gullalderen til Sunlightbanda.

Coveret får de ikke plusspoeng for :).

7/10

Tracklist:

1. Intro 
2. Refuse to rot 
3. Wither ways
4. Pulverize
5. Tales from the tomb
6. Chainsaw rituals
7. Feast on the flesh
8. Rest in pieces
9. Just buried
10. Torned open
11. Warpath
12. Enter the crypt

Refuse to rot by BEFOULED