Jeg og maaaaange er nok spent på hvordan flyttingen til Oslo blir, og nå begynner det seriøst å nærme seg avspark på Ekebergsletta. Beklager sportsreferanse, de som kjenner meg vet at det smerter. 

Jarle er alltid på plass, året rundt drypper han og Tons oppdateringer, nyheter på band, og fungerer bra på helårsbasis i symbiose med Heavymetal.no. 

Jeg må medgi at det er en skjelven kar som drar som representant for Heavymetal.no og sikter mot camping, alt avhenger av året om det blir fortsettelse, ha-ha. 

En som alltid imøtekommende bookingsjef traff redaktørspire Yngve i det virtuelle rom, her er resultatet.

Bilde: ©Carcass

Jeg hadde en artikkel på deg og endringene i fjor høst, mye har skjedd, har alt gått etter planen? Noen fartsdumper underveis, eller har det meste gått på skinner? Hva har vært eventuelle utfordringer med å flytte til Oslo?

«Ting har gått over forventning. Vi har blitt møtt med så mye entusiasme og samarbeidsvilje at det er helt fantastisk. Utfordringer vil det selvsagt alltid være. Dette er et gigantisk prosjekt, og det er noe helt nytt som bygges i Oslo.»

  Hva kommer du til å savne i det å være lokalisert i Halden?

«Flere fantastiske mennesker som bidro på mange måter til Tons of Rock. Festingen er spektakulær, men og utfordrende på sine måter. Halden er en nydelig by, og vi har mange gode minner fra 5 flotte år der.»

Nå er dere eid av Live Nation, og vi har også vært innom dette for en tid tilbake. Har denne endringen i lederstruktur ført til noe annerledes for deg? 

«Live Nation har gått inn som deleier ja, men vi er som startet festivalen er definitivt på eiersiden. Live Nation samarbeidet har ført til at vi har fått en mye større tilgang på band, mye veldig god kompetanse både i strategi, planlegging og til gjennomføring. Sammenslåingen har gitt oss et stort løft som organisasjon, og det er inspirerende å jobbe med målbevisste mennesker som ønsker å lage best mulig festival og har evnene til å bidra til det.»

Ah, da missa jeg, jeg trodde de hadde gått inn på eiersiden i større grad. 

Det er et utrolig massivt hopp dette, å ta sjansen, hoppe utfor stupet, og satse på at det går bra. Å trekke inn så mange band, invitere så mange folk, ha så mye å tenke på, så mye logistikk, og små arrangementer rundt i Oslo. Er det noen gang du ligger våken og tenker at, nei, dette blir for mye? 

«Jeg sover stort sett bra, men ja det er enormt mye tanker rundt Tons of Rock. Dette er altoppslukende jobb, men samtidig synes jeg at jeg er svært heldig som får jobbe med noe jeg brenner så mye for.»

Bilde: ©Kiss

Mye skal stemme. Selv om det fungerte et sted, er jo dette på mange måter å begynne litt på nytt. Hvor stor forskjell er det å planlegge festival av denne dimensjonen på en gresslette kontra der oppe å festningen? For meg høres det lettere ut i Oslo, selv om jeg nok kommer til å savne nivåene og landskapet der oppe på Fredriksten. 

«Det er alltid utfordringer nå man skal bygge en by der det i utgangspunktet ikke er noe infrastruktur. Det er jo egentlig galskap å bygge opp en massiv by som skal ned igjen etter 3 dager☺.   Prinsippet er det samme på begge stedene, men generelt så gir Ekeberg oss rom for mye mere fleksible løsninger.»

Jeg må si at det varmer å se mengden billetter som omsettes, at folk omfavner dette. For dere, som møtte en del skepsis i forhold til flyttingen, må jo akkurat den biten, det å bli vist tillit, kjennes mange ganger så bra 😊.

«Det hadde vi klokketro på fra dag 1, og det er selvsagt svært hyggelig å se at så mange omfavner festivalen. Dessverre så gikk utviklingen lokalt i i Halden og i Østfold feil vei når det gjaldt interesse for festivalen, mens den hadde klar vekst i andre regioner. Verken publikum eller næringsliv hadde en positiv kurve i Østfold. Det var ikke nok interesse regionalt for Tons of Rock.

Etter flyttingen ser vi en enorm vekst i publikum fra Oslo og Akershus, men hele landet viser en flott vekst, noe som viser at vi har truffet det publikummet ønsker. Spesielt hyggelig er det å se den massive veksten vi har fått av Internasjonalt besøkende etter at vi flyttet til Oslo. At det kommer publikum fra mere enn 50 land og frivillige fra mere enn 20 land er helt utrolig.»

Utvidelsen til å inkludere Accept på onsdagen, vil det være en engangsforseelse? Da jeg vil tro dette arrangementet falt i fanget på dere, og var for bra til å ikke skvise inn? Eller er det også neste år planlagt noe lignende?

«Samarbeidet med Operaen har vært en kjempesuksess for begge parter, så dette håper og jobber vi for skal bli en tradisjon.»

Det er, som nevnt, en del små arrangementer, tilknytninger i form av museer, sightseeing etc. Hvor viktig tror du dette er? Samarbeidet med turistforening, Visit Oslo, lignende aktører? Dette er jo ikke nødvendigvis så vanlig andre steder? Spesielt ikke museumsbiten vil jeg tro.

«Jeg tror svært viktig. Det kommer folk fra hele Norge, og fra 50 andre nasjoner. Klart det vil oppleve mere av Oslo når de først er på besøk. Oslo er en ekstremt populær by å besøke, og det er ikke rart når man ser hva den har å tilby.»

Nå er headlinerne, de to største, ganske dinosaurer 😉. Om du ser videre, er det her man må hente de store navna? Fra 70- og 80-tallets helter? Eller ser du band av den nyere skolen, som Volbeat, kan gjøre samme nytten, og være bra alternativer i årene som kommer?

«Det vil alltid være en blanding. Mange av de største banda leverte sine største album på 70- og 80-tallet. Dette er mastodoner som vil gleder folk i mange generasjoner fremover, men hvert tiår har sine nye helter, og det er deilig. Det vil alltid være rom for nye band som utfordrer det etablerte, og roterer verdensbalansen for gretne gamle gubber som meg selv☺.»

Jeg kommer nok til å snoke i det lavere sjiktet når det gjelder bandhonorarer 😉. Hva tipser du selv om av de mindre artistene? Jeg mener, at folk skal unngå å se på for eksempel Tnt levere en under snittet konsert foran tusenvis, når det skjer geniale ting på lillescenen foran et par hundre? Hva bør folk bite seg merke i etter din mening?

«Vær nysgjerrig, og tør å utfordr deg selv. Jeg tror en festival som Tons of Rock gir folk mange aha opplevelser, men om man går inn på konserter med en forubestemthet om at et band er bra eller dårlig, så blir festivallivet fort kjedelig. Når jeg går på konsert med et band så prøver jeg å nullstille meg. Det er jo hele poenget. Gleden av å bli overasket av at et band jeg ikke synes er særlig fett på skive levere en enorm konsert, som gjør at jeg gir skiva en ny sjanse og gjerne får et helt nytt forhold til den er jo hele poenget med å gå på konsert. 

Eller motsatt; en skikkelig ræva konsert kan få meg til å ha problem med å høre på et album jeg liket i en lang periode. Musikk handler om følelser og lidenskap.»

Jeg ser veldig fram til å gjeste årets Tons Of Rock, selv om det egentlig var usikkert. I år skal jeg faktisk oppholde meg på campen, noe jeg dyrt og hellig lovet meg selv å aldri gjøre – ever 😊. Vi får se hvor frynsete jeg blir, men en ting er sikkert, jeg tror kombinasjonen av byfestival med nok overnattingsmuligheter, og camp/bobiler, vil være svært fordelaktig for dere. Heavymetal.no ønsker dere lykke til, og så treffes vi kanskje kjapt i forbifarten, når du løper over plassen for å finne ut av noe, hehe. Må du ikke slite deg ut mann! Avslutt gjerne med noen ord, oppfordringer:

«Kos dere glugg i hel. Ingenting er noensinne perfekt. Ha tålmodighet, vær raus med folk rundt deg, og tenk hvor ufattelig heldige vi er som kan samle tusenvis av folk i lag på toppen av Oslo for å høre på mange fantastisk fete band i verdens beste musikksjanger. Det er rock & roll i min bok.»

Ett tips for dere som liker ekstremmetal, og som liker å bli utfordret; Oblitertation