Disse faktorene utgjør det jeg mener forteller mest om Arendalsbandet Underwing. I noen år nå har jeg fulgt gjengen, nesten fra den første konserten de avholdt på den glimrende livescenen Munkehaugen.  Og det var noe allerede fra starten, stemmen, bassingen, hybriden mellom det såre, sarte og det harde og metaliserte. Og det progressive. De kom med sin andre ep for litt siden, ‘Spirals’, og gitarist Magnus og vokalist Enyeto leverte flotte svar, og man må jo bare bli litt glade i denne gjengen ;).

Underwing bygger stein på stein, det digger jeg. Går man tilbake til starten, og fram til nå, har ikke noe kommet lett. Dere jobber hardt. Det må da føles bra å se at ting løsner sakte men sikkert?

Enyeto: «De letteste løsningene gir ikke alltid langvarig suksess, så det at vi bygger stein for stein kommer veldig naturlig, og desto mer får vi igjen når det lykkes!»

Magnus: «Det føles veldig bra! Jeg har hatt en sånn innstilling som går ut på at hvis vi jobber målrettet mot maaange små delmål på veien så vil det skje store ting etterhvert – So far so good!»

Jeg har sett dere en del live, og liker dere best på en scene. Låtene får en anelse mer trøkk. Hvor er 
dere selv mest komfortable?

Enyeto: «Det er jo på scenen all magien finner sted for min del. Det er der følelsene ikke kan gjemme seg, noe de kan i studio.»

Magnus: Jeg må ærlig innrømme at jeg liker best å stå på scenen, det å se så mange mennesker rette sin oppmerksomhet mot deg og det du prøver å formidle er noe av det beste jeg vet. Jeg er ikke så glad i studio annet enn de øktene hvor vi virkelig dykker inn i noe kreativt og nytt. Det meste er klart på forhånd før vi drar i studio, slik at vi er mest mulig effektive.»

Jeg merker mer og mer at Underwing er et liveband. Er skivene mer et verktøy for å kunne spille? Eller er studioprosessen likestilt?

Enyeto: «Vår første utgivelse skulle bare være demoer for å lande noen konserter rundt forbi, men vi bestemte oss likegodt for å gjøre så godt vi kunne på alle leddene og trykke opp 500 stk! I retrospekt et godt valg.»

Magnus: «Det er jo klart at vi må ha noe innspilt materiale for å kunne spille konserter. Jeg elsker hele prosessen fra ide til ferdig produkt, og låtene betyr ofte mye personlig for oss. Helt individuelle ting, selvfølgelig – det hender jeg hører på våre låter når jeg går gjennom tunge ting, pluss at det strømmer alltid på gode minner fra prosessen til hver enkelt låt.

Spirals har blitt en bra utgivelse, den følger opp en ep, 
og siden også Spirals også er en ep, er dette 
formatet noe dere bevisst velger?»

Enyeto: «Det er vel noe med at når man først kommer med et album så setter man standpunktet for lydbildet og sjanger fremover i tid. Hvorvidt vi føler vi er der hvor vi vil lande på noe, gjenstår å se. Vi har spennende planer om en fullengder uansett!»

Magnus: «Jeg synes det her med forskjellige formater og sånn blir VELDIG forvirrende, veldig fort. Vi har sluppet en EP som klokker inn lenger enn mange album, men på grunn av at antall låter er færre enn det mange kanskje forventer på et album, så har vi valgt å kalle det en EP. Det er både fordeler og ulemper med å gjøre dette, for eksempel ble Spirals kåret til ukens album en vei men så trakk de nominasjonen fordi vi hadde annonsert det som en EP. Choose your battles! ;-)».

Var det flere låter i prosessen til Spirals? Som ikke ble valgt ut?

Enyeto: «Det var vel èn annen låt som vi vurderte, men nådde ikke helt mål. Less is more!»

Magnus: «Det var faktisk to låter som ikke kom med på Spirals, hvorav den ene av de faktisk kommer som singel utpå høsten (forhåpentligvis) – og er oppfølgeren til en av låtene våre, Kaela.»

Og hvor er kjernepublikummet tror dere? Er det i et sjikt som er bredere enn metal og hardrock?

Enyeto: «Det vil jeg påstå. Jeg føler vi treffer de unge såvel som de eldre akkurat fordi vi har føtter plantet tilbake til 70-tallet samtidig som vi har føtter i moderne musikk.»

Magnus: «Her er jeg enig med Enyeto. Vi har jo også kommet på konsepter som Underswing og Ündercöver, hvor Underswing er den danseglade lillebroren til Underwing som spiller nedtonede versjoner av Underwings låter, og Ündercöver er elitist-storebroren som synes alt var mye bedre før og holder seg til coverlåter. Dette gjør jo at vi treffer et bredere publikum, samtidig som vi får en gøy utfordring med å omarrangere egne låter. Jeg tror nok kjernepublikumet ikke er godt nok definert enda – men av erfaring så treffer det både den yngre og eldre generasjon, noe som er dritkult!»

Det er jo relativt hardt en del av det dere lager, men samtidig oser det jo flørting med prog og 
grunge. Sikter dere mot noe/noen når dere stikker ut framtiden? At dere ønsker dere plass i en 
spesifikk sjanger/hos et spesifikt miljø?

Enyeto: «Vi er jo rockere, så rock- og metalmiljøet ville vært logisk å sikte seg inn mot. Men vi har så bredt spektrum av fans, som liker forskjellig musikk, så jeg føler det blir frekt å utelate dem ved å spisse oss inn. Vi spiller for dem som vil høre. Enkelt og greit lager vi vårt eget miljø der alle er velkommen uansett hvilken sjanger de liker best.»

Er Arendal blitt for liten for dere ennå? Hehe, jeg husker jeg sa det en gang, at Arendal fostret dere 
og Vorbid, og at begge nok ville vokse ut av sørlandsbyen.

Enyeto: «Det er fortsatt litt å melke i hjembyen, men det er jo klart det kribler i reisefoten her i campen. Vi har en fot gjennom døra til Oslo, neste år sparker vi den inn.»

Magnus: «Man er så stor som man føler seg sa en gang en liten mus ved navn Stuart Little i filmen med samme navn. Jeg synes ikke Arendal er for liten for oss, jeg tenker liksom ikke helt i den banen der. Jeg har veldig lyst til å ut på en lenger turne, og gjerne til steder jeg ikke har vært før. Som Enyeto også sier, har vi en del planlagt for Oslo og området rundt. Så, for å quote Moddi (som vi spilte sammen med på Spornesfestivalen) – Little by little, day by day.»

Dere spilte inn skive hvor? Og hvordan var innspillingen? gikk det smertefritt, eller måtte dere holdes adskilt etterpå?

Enyeto: «Gitar, bass, mix og master av Spirals ble gjort hos Joachim, trommeslager og produsent i bandet. Trommer og vokal ble gjort på Munkehaugen i Arendal, vårt andre hjem. Innspillingprosessen var mye rabalder for tre av oss, som muligens hadde en øl for mye. Joachim bak spakene fikk oss i mål heldigvis.»

Magnus: *ler* «Vi pleier jo å dokumentere det meste vi gjør, og denne innspillingprosessen var intet unntak. Som nevnt over her ble det gjerne en øl eller to for mye – noe som resulterte i at hele dokumentaren ble litt for politisk ukorrekt å legge ut i det hele tatt.»

Bilde, fotograf: Batfish

Jeg har sett et par anmeldelser hvor det ikke treffer helt. Hos meg treffer det, men er det kanskje en 
nødvendighet å se bandet live noen ganger, og få totalopplevelsen? Jeg kjenner jo ofte låtene live før 
de kommer på skive, og den settingen er jeg svært happy med hos dere.

Enyeto: «Vi er et liveband, enkelt og greit. Se oss live noen ganger, så får vi se artikkelen etterpå, ikke vice versa.»

Magnus: «Vi er jo en package deal med både konsept og liveshow og alt, så at noen hører gjennom plata og ikke klarer å få et helhetlig inntrykk synes jeg er helt forståelig. Når det er sagt, man kan ikke please alle hele tiden – og det vil vi ikke heller ;-).»

Besetningen er stabil, ustabile medlemmer, men stabil lineup, haha. Sorry. Hvor viktig er dette for dere? Et band som holder sammen i denne viktige fasen, utviklingen etter oppstart, leting, å finne sitt uttrykk?

Enyeto: «Underwing er bygd på ustabilitet, så om det flukurerer litt hos medlemmene, er det innafor. Vi er stabile i vår ustabilitet, kan man si. Vi var jo heldige som tildels hadde visjonen om uttrykket fra starten av.»

Magnus: «Vi er jo en gjeng med veldig merkelige individer – på godt og vondt! Men samtidig tror jeg du skal være litt merkelig for å dedikere livet ditt til det her. Jeg sliter jo en del, men ville ikke hatt det noe annerledes. Med et band rundt meg som består av de beste vennene mine så føler jeg alltid at jeg er i trygge hender, uansett. Vi tar veldig hensyn og tar godt vare på hverandre, og er genuint glad i hverandre som mennesker – Jeg tror det er viktig for å lykkes.»

Nå har dere utvidet besetningen, men ingen har forlatt bandet. Hva om det skulle skje? Er Underwing avhengig av alle for å leve/overleve?

Enyeto: «Om noen skulle dette av Underwing-toget får vi jo et valg. Enten gi oss i bandet alle mann eller bytte ut personen. Om jeg tror vi hadde funnet noen som passer i både stil og kjemi som den gjengen vi er nå? Neppe.

Betyr det at vi hadde gitt oss om noen forsvant? Neppe.

Magnus: «Vi er en delikat sammensetning av hoder som har lært ved mye prøving og feiling hvordan vi skal fungere sammen produktivt, kreativt og menneskelig. Jeg er ihvertfall in it to win it. Både jeg og Enyeto har bandlogoen tatovert, og jeg pleier å le litt av det og si Nå MÅ vi jo lykkes, noe annet ville vært flaut. Men dette er livet mitt. Bandet er ikke noe jeg driver med på siden av jobb og unger osv. – Det er noe jeg vil leve av!»

Og som jeg har sagt til dere, det å gi bassen videre, det var tøft, modig. Men etter Risørkonserten, 
som vel var den første jeg så med dere som kvintett, som var litt uvant, har det virkelig vokst og 
vokst. Var det litt skummelt å ta dette valget?

Enyeto: «Det var rart i begynnelsen, det å ikke ha noe å gjemme meg bak hvis det ble overveldende med lys og øyer som stirrer. Men jeg visste hele tiden at dette ville løsrive meg fra de rytmiske barrièrer jeg opplevde når jeg måtte sjonglere bass og vokal. Jeg hadde en lang betenkningstid før jeg lot Jesper ta bassen, men han var dyktig, motivert og genuint interessert i bass, så han ble med!»

Magnus: «Det VAR litt skummelt, når man er en familie og plutselig skal få inn et nytt ledd så vet man ikke hvordan denne personen vil fungere på andre områder enn instrumentet. Vi visste at Jesper var en kickass bassist, men jeg husker at jeg var skeptisk til å ta inn noen nye i begynnelsen. Jeg hadde noen øyeblikk på scenen i den perioden der hvor jeg så bort på Enyeto og følte at noe manglet – men det ble fort overskygget av Jesper sin tilstedeværelse. Jesper er helt SUPER på bass, og ikke bare det men det har vært en match made in heaven på alle andre områder også – også har han blitt en utrolig god venn. Det tror jeg at jeg kan si for alle i bandet.»

Tekster, generelt om tekster, hva opptar dere?

Enyeto: «Som tekstforfatter er det viktig for meg å påpeke at selv de mest dagligdagse tanker og mønstre kan tyngde. At gjengående opplevelser kan fastsettes i tid og rom, undersøkes og smakes på. Mye av det jeg skriver om er rett og slett noe de fleste går igjennom, maskert som noe dypere og ukjent.»

Hva inspirerer? Underwing er et mangehodet monster, fra de sarte låtene via grunge, som nevnt, og 
prog, til hardhauseri og tekniske brautende låter. Derfor, hva i alle dager hører dere på, før og nå, 
som gjør at det dere lager blir slik?

Enyeto: «Som låtskriver liker jeg å formidle summen av mine personlige favoritter. Da må vi begynne med Black Sabbath, Alice in Chains og Zeppelin før vi detter inn i Tool, Gojira og Mastodon. Krydre litt Alt J og Funk så er du der.»

Magnus: «Jeg kan bli inspirert av det meste, hvis jeg tillater meg. Jeg hører på aaaalt mulig! Nå for tiden går det mye i hiphop f.eks – og ellers er jeg veldig glad i singer/songwriter og litt sånn Indie/Folk musikk. Nuno Bettencourt fra Extreme er en gud på gitar, og jeg har nok uten å tenke særlig over det hentet en del inspirasjon fra spillingen hans, spesielt disse veldig 80-tallsriffene med funkelementer som mange av riffene i Sunless Seed f.eks. Jeg elsker hardere musikk også, men har hørt meg litt ut på det etter mange år med KUN det. Så jeg er litt søkende på det feltet, synes hver sjanger har sin sjarm.»

Jeg følger dere fortsatt, og gjør det så lenge det er interessant og så lenge dere holder kontakten. 
Tusen takk folkens, heavymetal.no har alltid spalteplass til dere. 
Avsluttende ord?

Enyeto: «Tusen takk til HM.no, og Yngve som alltid støtter opp oss og andre band. Slike ildsjeler er det ikke mange av, da må vi huske å rose dem mens ilden fortsatt brenner! Fra alle i Underwing, we love you man <3.»

Magnus: «Tusen tusen takk til Heavymetal.no og Yngve for å ALLTID være engasjert i hva som rører seg rundt om kring. Og for at du stiller utdypende spørsmål, og jeg håper at hvis jeg blir skalla en gang – at jeg får et like kult skjegg som deg! Kos og klem <3.»

Må si, takk for gode ord, og takk for gid musikk ;). Og blir du skalla Magnus er det en liten periode å bearbeide det, da er det lurt å bare la skjegget gro ;). Og vi koser oss med denne perlen til slutt: