Selskap: Moderbolaget/Nuclear Blast

Release: 27.09.19

Svenskene beveger seg mer og mer bort fra det jeg liker best. 
Og det jeg liker best er
Still Life
,
Blackwater Park
og de to neste,
Damnation
og
Deliverance
.

Opeth@www

Men er In Cauda Venenum, som betyr noe slik som gift i halen eller lignende, dårlig av den grunn? Absolutt ikke. Av skivene som har kommet etter at metallen begynte å vaskes bort, er denne noe av det bedre. Jeg liker jo spesielt at de synger på svensk, for blant mine favoritter finner du for eksempel Landberk og Änglagård, som begge rager høyt over Opeth. Faktisk er det likheter med Änglagårds
Kung Bore-sekvens /snakkingen) på første låt her på In Cauda Venenum.

Det er progrock det Opeth har valgt av stil, og slikt sett har de for min del endret seg ganske mye. Samtidig tror jeg de har favnet bredere ved å gjøre nettopp dette. Men ser man Opeth live, vet man på forhånd hva folk klikker til, og det er når de hiver inn de klassiske og eldre sakene. Nå har Opeth holdt på med denne progrocken ganske lenge, hvorvidt Åkerfeldt blir der, og kanskje til og med beveger seg enda mer ned, mot visesangnivå, vet man jo ikke, men jeg håper jo han leter fram litt tyngre lyd og mer fuzz en eller annen gang i framtiden.

Låtene på In Cauda Venenum vokser greit på meg, noen bedre enn andre. Jeg har ingen favoritter egentlig, skiva synes jeg flyter godt som en enhet. Vil du ha en detaljert gjennomgang anbefaler jeg et av de siste utgavene av Scream Magazine, der Opeth-ekspert Alexander pløyer gjennom tracklisten. Men det er litt, i mangel av bedre ord, pretensiøst for meg. Det er svulstig, det er kvalitetssikret, det er sjelden låter som dytter meg ut av stolen, men det er et album som ligger og vaker på en jevn og behagelig bølge. 

Det er mye snacks for proggeren her, på en låt som Charlatan fore eksempel, der leker de seg ganske så bra. Men for mye av skiva er litt for snilt kanskje. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut Landberks ‘Riktig Äkta’ om du vil ha noe som eleverer over dette. 

Så ja, Opeths siste skive er bra, men for meg er det nok litt svekket engasjement. Skal jeg se på de nyere skivene, er nok Pale Communion den som har gjort størst inntrykk. Jeg har lest mye bra om denne nye skiva, men jeg følger magefølelsen og våger meg på å stikke litt. Hvor mange slike rolige(re) skiver trenger vi fra bandet?

6/10

Tracklist:

1. Garden Of Earthly Delights
2. Dignity
3. Heart In Hand
4. Next Of Kin
5. Lovelorn Crime
6. Charlatan
7. Universal Truth
8. The Garroter
9. Continuum
10. All Things Will Pass