Bilde, fotograf: Mads Sørensen Hammer

Tromsøbandet leverer jevnt bra skiver, og det uten at det ligner på så mye, som jeg poengterte i min anmeldelse av albumet var positivt. Jeg måtte jo sende en digital føler nordover for å sjekke hva som skjedde, og få litt info på hva som skjer. Litt treig leveranse på dette intervjuet dessverre, men livet skjer :).

Så, hva skjer der oppe i Tromsø? Foruten å ha billigere strøm enn oss i sør? :). 

«Haha! Joda, strømprisene er på et ok nivå, men ikke spesielt billig her heller egentlig. Nok om det. Her i Tromsø er det bare meg, på flyplassen og klar for en tur til Oslo og konsert på Rock In. All is well. Digg å kunne driste seg ut på spilling igjen!»

Jeg synes skiva flyter bra som en videreføring fra forrige, hvordan ser dere dette selv? Har man lagd musikk som før, gitt ut skive, og det var det? Eller føler dere at det har skjedd store endringer?

«Vi forsøker å utfordre oss fra plate til plate. Alltid en ny tvist, idé eller hva man nå kan kalle det – noe nytt man ønsker å prøve. Denne gang forsket en del på andre gitarstemminger, typ DADGAD o.l. Det åpnet for nye innfallsvinkler og ideer rundt låtlaginga. Det er også mer kassegitar, og vi kjører på med Mellotron her og der, diverse gitareffekter (ikke orgel) og ett og annet kor. Her måtte vi jo også ha i tankene at flere av disse låtene skal gjøres live. Jeg tror vi kommer til å få til noen kule liveversjoner av disse låtene uansett. Det er ei utfordring jeg liker. »

Les anmeldelsen av skiva HER
.

Hva vil dere si med coveret? Det MÅ vel ligge noe bak der, og kanskje kombinert med tittelen?

«Jeg mener at tittel og cover må ha noe med hverandre å gjøre. Tanken bak Pareidolia er faces in places (i mangel av ei god forklaring på norsk). Så kan man jo si at vår designer tok helt av etter hvert som prosessen skred fram. Det begynte med et typisk faces in places-motiv. Få dager senere hadde alt endret seg. Han fikk nye ideer. En slags dukkemester som styrer tre karer som ikke ser ut for å ha det helt bra, ha-ha. Så kan man jo spørre seg: Hva er det egentlig du ser på dette coveret ? Spooky.

Wikipdia sier om ordet: «Pareidoli er i kognisjonspsykologien betegnelse på det at tilfeldige sanseinntrykk blir oppfattet som meningsfulle fordi detaljer og former likner på noe annet. Vanlige eksempler er å se ansikter og figurer i flekker, bilder, gjenstander og naturformasjoner.»

Hvordan er det å være band i nord? Er det blitt bedre med scener, liv, publikum og muligheter? Da tenker jeg på de senere årene, om vi vektlegger tiden Ohmwork har vært aktive i kanskje? 

«I nord er det lange avstander. Da mener jeg laaaange kjøreturer i alt slags vær, som ikke alltid er like moro når det er snøstorm og du har 20 mil igjen. Tromsø er en topp by med mange kule scener og knall publikum. Så er det som sagt langt mellom hver klubbscene, både nordover mot Nord-Troms og Finnmark og sørover mot Vesterålen, Lofoten osv. I Ohmwork har vi de siste årene snakket om å flytte bandet til Oslo. Det er enklere å gjøre en konsertrekke der nede, både værmessig og med tanke på distanse. Vi får se hva som skjer. Alt har uansett ligget brakk i snart to år på grunn av pandemien.»

Hvordan ble skiva spilt inn? Jeg husker ikke om jeg har vært innom dette før, men det låter jo panser, så om vi får en fastfoodversjon av slik innspillingen ble løst?

«Takk for det! Vi spilte inn alle gitarer, effekter og vokalspor i vårt lille hjemmestudio i Tromsø. Alt ble gjort på klikk (på grid, med metronom) som gjør det mulig for trommeslager å spille inn sine spor sist. Dette ble gjort en måned eller to senere i Strand Studio. Albumet er også mikset og mastret der. Veldig fornøyde!»

Tekstene har jeg ikke lest, foruten å myse på den lyricvideoen. Hva vektlegges, hva tar dere for dere? Titlene peker jo på noe mørkere, litt internt tankegods…

«Til dette albumet fikk jeg en kompis til å skrive alle tekstene. I mange år har vi snakket om at han skulle bidra på tekstsida, og nå var tida kommet. Planen var en eller to tekster. Jeg likte dem såpass godt, og synes det passet stilen til dette albumet, at jeg ba veldig pent om han kunne skrive alle tekstene. Jeg er strålende fornøyd. Noe uvant, men kult! Det sagt, jeg kommer nok til å skrive tekstene sjøl på neste utgivelse. Det er en øvelse jeg liker godt. Forresten, ja mye handler om internt tankegods. Så er det opp til lytteren hva tekstene betyr for dem.»

Fordeler og ulemper med å være på Rob Mules Records? :).

«Jeg vil si at det er bare fordeler. Ohmwork er et av mange andre band som er en del av et plateselskap som drives på en god og trygg måte. Ingen sjanse for å bli rævkjørt (som vi har tidligere blitt …). RMR gjør framskritt, så det begynner virkelig å bli en fin plass for metalband å være.»

Hvordan jobber dere med å promotere albumet? Jeg prøver jo å følge med, men det er mange band jeg skal holde et øye til også. Er nettverket til Rob Mules såpass nå at det begynner å få litt fotfeste der ute i verden? 

«Ja. Nettverket blir større og større. Over tid ser vi hvem vi ønsker å samarbeide med. Hvem vi kan stole på gjør en god jobb til en fornuftig pris. Vi bruker PR-byrå mer aktivt, samtidig som er vi nøye på at våre band også produserer godt innhold sjøl til sosiale medier. Alle må være med å drive lasset!»

Musikken er ganske variert, fra låt til låt, er det fordi flere enn en lager materialet? Og hva vil dere selv forklare bandet som? Jeg leker med tung hardrock, men det er samtidig influenser av både klassiske greier så vel som det tyngre innen grungebølgen. 

«Som nevnt tidligere, vi ønsker alltid å prøve litt nytt fra gang til gang. Ikke nødvendigvis følge den samme oppskrifta fra album til album. Vi sjøl mener at dette albumet skiller seg mest fra resten. Når jeg sier vi, er det undertegnede og Helge (Nyrud, bassist) som skriver låtene. Det som kanskje gjør dette albumet hakket mer variert enn tidligere, er at Helge igjen har blitt en stor bidragsyter til låtskrivinga. Han har alltid bidratt, men spesielt på Parediolia har han kommet med mye snacks. Og, vi har ingen regler. Ønsker vi å lage et klassisk lite stykke musikk, ja, da gjør vi det.

Aner ikke hva jeg skal kalle stilen for. Dette er hardrock/metal med ei teskje prog.»

Så hyggelig å ha dere her igjen, lykke til med skiva, og har dere noen ord på tampen, merch, linker etc., fyll opp som dere ønsker:

«Vil bare si at det er helt nydelig å kunne komme seg ut å spille igjen, og treffe alle hyggelig metal-folk der ute som støtter opp om sine band. Sjekk ut
hjemmesiden


og våre sider på
Facebook


og Instagram. Så sees vi!! Og for alt del, sjekk ut
Pareiodolia
!»