Bilde, fotograf: Jakob Sigurdarson

Wolf On Fire har sluppet ett av de mer spennende utgivelsene i så langt i år, men trolig har skiva gått de fleste hus forbi. Siden jeg ofte sjekker rundt huset om det ligger noe jeg har oversett, pleier jeg å finne det mange andre feier bort med høstløvet. Jeg har dessverre, uten at det har vært med vilje, utsatt dette intervjuet. Mye skjer, noe skviser seg inn av mer datostemplede artikler etc. Men nå er det ulven sin tur!!!

Kan vi ikke bare åpne det hele med å ønske velkommen, og ønske dere inn i varmen her på Heavymetal.no?

Christian: «Herlig, og tusen takk for varm velkomst. Sitter akkurat å leser gjennom reviewen du gjorde av plate vår Walk With Us. Fantastisk lesning for oss. Alltid kjekt å høre hvilke tanker lyttere gjør seg om hva vi prøver å formidle i musikken. Så tusen takk, Yngve, for at du holder live i sjangeren med ditt engasjement.»

Les anmeldelsen HER
.

Jeg medgir at Wolf On Fire er et band jeg kun har sett nevnt, hørt noe, vet lite om, da er det som jeg pleier å si lurt å skrape litt og se hva vi finner. Hvordan er fastfood-biografien til bandet? Hvor kommer dere fra i forhold til andre band, hva har dere gjort før?

Christian: «Vi er mer slow enn fastfood. Jeg har alltid gjort Wolf On Fire-musikk siden jeg var sånn 18 år, men offisielt startet Wolf On Fire opp i 2011. Vi hadde mange år med lineupendringer, og spilte en del konserter, men det var ikke før Joakim og Arild kom inn i bandet vi ble medlemmer med samme mentalitet og driv. Ikke lenge etter (2019) gav vi ut debutplata Echolomania. Dette var en blanding av nye og gamle låter som hadde eksistert i mange år, som aldri ble sluppet på grunn av at folk var inn og ut av bandet. Vi spilte mye konserter på denne platen før pandemien slo bena under det meste av spilling.

Siste konsert var oppvarming for Bokassa, så vi pauset på topp kan du si. Vi hadde såpass mange nye låter klare når nedstengingen kom at det var bare å fokusere på nytt album.

I forhold til andre band og musikk kan jeg vel si at vi har veldig forskjellige i musikksmak. Mye krangling om spotifyen når vi samles…he-he

Joakim kommer fra hardcore/metalcore scenen på Island, men har og hatt en fot i melodiske band. Han har spilt i islandske band som Shogun og Juliet’s November. Arild har metallhjerte i bunn, mye moderne metal, men hører også på mye forskjellig 
rock. Han har vært trommis i band som Saints In Sin, Raising Insanity og Iumenta.

Jeg (Christian), har som sagt bare holdt på med Wolf On Fire, men hører på alt i fra Nick 

Cave til black metal. Jeg liker metallen og rocken min skitten. Powermetal og 
pompøs/melodisk metal styrer jeg unna.

Det er et stemningsfullt album, der jeg trodde det vill bli en mye mer slitsom 
lyttesession, ble det dybde og stemninger koblet opp mot en variert musikalsk 
palett. Hvor ønsket dere å treffe når dere startet bandet? Hva var ambisjonene, 
om uttrykk og stil?

Christian: «Ja, Wolf On Fire er vanskelig å sette i bås, og folk elsker å sette musikk i bås. Vi får høre at vi er veldig inspirert av alt i fra Queen til Avatar (hø-hø). Det er sjelden folk treffer, men vi ser på det som en styrke at lytterne ikke helt vet hvor dem skal putte oss.

Musikken vår har for meg alltid vært en følelse mer enn noe annet. Jeg føler jeg at om dette er Wolf On Fire musikk, så er det det. Musikken har alltid melodien i bunn, og vokalen er alltid med fra start. Vi kjører ikke Metallica-metoden som er å sette sammen riff etter riff, så finner en plass til vokalen senere. Mange av låtene er skrevet på kassegitar med vokal for å så skitne det til senere med fuzz og trommer. Vi har kanskje en mer sånn 70-tallstilnærming til å skrive låter enn noe annet.»

Joakim: «Kurt Ballou (mixer på plata) sa det egentlig bra; han spurte oss om vi noen gang har holdt på med teater på ungdomsskolen. Han hinter nok til at det skjer veldig mye i musikken.

Det som bidrar til at Wolf On Fire er så annerledes enn andre band er kanskje at vi er bestemt på hva vi vil, vi lager musikk uten regler og uten å tenke på sjanger eller at vi ønsker å høre ut som en av heltene våre. Vi lager musikk ut fra følelser og da blir det lettere å lage noe eget. Ingen i bandet hører på samme type musikk, så alle har sin egen signatur på musikken vi lager. Det er kult.»

Flott cover, hva er bakstoryen? Jeg vet det er noe tematikk rundt angst, problemer…

Christian: «Tusen takk, det lå mye tankearbeid rundt å lage et cover som formidler meningen i både musikk og tekst. Tittelen på plata Walk With Us var klar ganske tidlig, og vi ønsket å ta lytteren med på en reise, sett med våre øyne og de erfaringene vi har gjort oss, spesielt de siste årene. 

Det har vært røft til tider det legger vi ikke skjul på. Kanskje er det andre 
som føler det samme som kan kjenne seg igjen i plata. Når ulven puster den sorte 
røyken inn i deg er du med på reisen – det var målet, derav artwork.

Vi var 3 personer som slet på hver vår kant, med angst, depresjon og sorg, og ikke minst en pandemi som forsterka det hele. Samtidig har vi mye humor så det er ikke en sippeplate, vi liker også å kommentere samfunnet vi lever i med humor, ironi og metaforer.»

Og da er et naturlig oppfølgingsspørsmål tekster. Jeg merker at Wolf On Fires musikk er gjennomtenkt, og da gjetter at det jobbes mer med tekster enn å bare hive sammen noe som låter kult?

Christian: «Låtene har alltid vokal med fra starten, selve tekstskrivinga kommer senere og tar ofte veldig lang tid fordi vi ønsker å formidle noe ekte og ærlig. Når musikk og lyrikk er ekte blir den og jævlig bra, noe vi mener Walk With Us er. Og det er ikke alltid like lett å finne ordene som passer til følelsene. Vi henter inspirasjon fra våre egne liv, samfunnet vi lever i og prøver å sette oss inn i andre sine situasjoner. Ofte må vi kanskje lese bøker
eller dikt før tekstene faller helt på plass.

Mening og uttrykk kan endre seg helt frem til 
den er ferdig, det kan være en slitsom prosess, men og veldig kreativ og gøy.

Stavanger, en by med et rikt og langt forhold til metal, goth, extremt, hva er din/deres stolteste øyeblikk når folk spør hva Stavanger kan skilte med av musikalsk historie?

Christian: «Nå er jo ingen av oss fra Stavanger, så Stavanger sin musikalske historie er vi ikke så stødige på. Tilflyttere hele gjengen. Nærmeste vi kommer er Arild som kommer fra Rennesøy. Joakim er fra Island, Christian fra Etne og Andreas fra Flekkefjord. Vi er det
bandet som faller litt mellom to stoler, på alle måter. Og ingen av oss liker Mods
(liker noen egentlig det? 🙂 Yj), men jeg personlig elsker September When…hehe.»

Og ellers? Hvordan er Stavanger i å favne, hjelpe og support metalband? Er det et apparat der, eller må man til Oslo eller utlandet?

Christian: «Nå kan jeg bare snakke for vår del, men vi har gjort alt selv. Så vidt vi kjenner til er det ikke noe utpreget miljø for metalband i Stavanger. Heldigvis er det noen venues som booker metalband i byen, det er bra. Jeg kan tenke meg at det er sånn for andre band i Stavanger og.

Det er vanskelig å nå ut med musikk i dag, en må ut å spille for å promotere bandet. Levere bra og håpe at en blir lagt merke til.»

Jeg ble virkelig fanget av låtene, skiva, hater å høre enkeltlåter, og slikt sett har dere klart å skape en flott helhet. Det er som en mental reise, der det ikke er topper og bunner, bare et vakkert og groovy pådriv hele veien. Hvordan tenker dere? Har det å lage en skiva vært viktig? Eller er det mer en samling låter for dere?

Christian: «Tusen takk, når landet stengte ned begynte vi arbeidet med Walk With Us. Låtene, og tematikken er jobbet fram i løpet av den perioden og fikk en viss mentalitet og stemning over seg, så det falt seg naturlig at plata ble så helhetlig som den ble.

Hva vi finner på neste gang vil tiden vise, men alt vi gjør er i tråd med hva vi føler Wolf On Fire er. Vi ønsker å tilføre sjangeren noe nytt og uventet, slenge inn noen mindfucks her og der.»

Hvordan har dere blitt tatt imot? Jeg vet skiva ikke har vært ute lenge når vi skriver her, men det har kanskje kommet feedback?

Christian: «Vi har fått veldig bra tilbakemeldinger! Og vi ser at flere og flere oppdager musikken som er helt fantastisk. Det er sinnsykt vanskelig å nå gjennom støyen på sosiale medier, og det krever veldig mye av oss som band med tanke på promotering, men vi føler oss trygge på at vi har levert en bra plate. Nå er det bare å satse på at flest mulig får hørt den.»

Live…

Christian: «Vi er et band som elske å spille live, og ønsker å tilbringe mest mulig av tiden på en scene. Til alle konsertsteder der ute: Book oss! Vi vil ut på veien å spille mye mer.

Bassisten Joakim, som har vært en stor del av bandet, flytter tilbake til Island og spiller sin siste gig på releasekonserten. Akkurat nå er vi på jakt etter ny bassist, og er forhåpentligvis klar for flere konserter utover høsten.»

Og helt til slutt, hvor kan folk sjekke ut merch, kjøpe stash? Eventuelt avsluttende ord, tanker dere vil dele, alt er lov her så lenge det er innenfor norsk lov: 

Christian: «En finner alt på hjemmesiden

. Her har vi egen nettbutikk hvor vi selger merch, har oversikter over konsertdatoer osv. Vi har ny merch og vinyl rett rundt hjørnet som kan kjøpes her. Vinylen blir feeet, men i begrenset opplag, så her gjelder det å sikre seg en når den blir tilgjengelig.

Til slutt vil jeg bare si tusen takk, og håper vi ser deg på Wolf On Fire-konsert i 
nærmeste fremtid.»