«For fans av…hm. Generelt bra og velspilt progmetal? Som kan appellere til både fans av Opeth, Dream Theater og band i dette nabolaget?» Det var noe av det jeg skrev i anmeldelsen av bandets nye skive. Jeg fikk med meg gjengen for å promotere litt.

Nå har jeg vel hengt greit med siden dere var i startfasen, selv om bandet faktisk dro på med en demo før Heavymetal.no ble født. Velkommen tilbake, det er en stund siden dere var på besøk.

«Takk takk.»

Livet er bra? Skive er rett rundt hjørnet når dette skrives, hvordan er følelsen?

«Det er alltid kjekt å slippe plate. Det blir et slags punktum, og låtene går over i en ny fase der flere får hørt dem og gir andre meninger og innfall enn vi har lagt inn i dem. Det er rart og forfriskende.»

Det er noen år siden sist dere slapp skive, i 2015, og jeg tror ikke jeg anmeldte den, men jeg vet at jeg annonserte en singel i forkant, året før. Hva har tatt så langt tid?

«Det er det nok flere grunner til. Når vi slapp Wanderer, var det første gang at vi var tom for låtmateriale. Vi brukte de 3 neste årene på å skrive den nye platen. Innspillingsprosessen har jo en tendens til å ta tid også. Vi er travle familiefolk alle sammen, så det er ikke alltid så lett
å finne tid, det blir en kveld her og der over en lengre periode.»

Les anmeldelsen av nyskiva HER
.

Gymnocal Industries, selskapet mistenker jeg er bandets eget, he-he, med dere og Devar som eneste oppføringer, som jo har fellesnevnere i lineupen. Hvordan er storyen på dette? Og hvordan er Apollon involvert? På den digitale promoteringen?

«Gymnocal er Otto-Egil Sætres selskap, hvor han gir ut plater han har tro på som ikke nødvendigvis passer inn på Karisma/Dark Essence, hvor han jobber til daglig. Nå for eksempel prøver han å få crowdfundet en vinylboks med Bogus Blimp. Apollon er distribusjonsleddet videre ut i den store vide verden.»

Og har dere allerede begynt å få feedback på låtene, skiva?

«Vi har fått bra feedback på de to singlene vi har sluppet. Distrust og Descent.»

Jeg hører jo som vanlig en del prog, litt Opeth, mye stemninger, en del følelser, hvor langt unna sannheten er jeg på 66 Crusher anno 2023?

«Du er nok inne på noe der. Vi følger jo sporet på det vi har gjort tidligere, så den nye platen vil nok være gjenkjennelig for de som kjenner bandet. Men samtidig er det ganske annerledes. Tidligere hadde vi gjerne flere stilarter i en og samme låt, nå holder vi oss mer til en stil pr låt, som gjør at låtene blir letter å skille, får en egen identitet.

Vi bruker mye tid på låtmateriale. Tar tiden til hjelp for å samle godbitene som vi tenker høres originalt ut og er engasjerende innenfor den rammen vi jobber i. Vi flytter gjerne litt på komfortsone grensen i blant også. Dette driver oss litt fremover, at ting låter annerledes, selv om kjernen i det gjerne er likt.»

En som aldri har hørt om bandet, hva sier du/dere om spørsmålet om hva dere spiller kommer opp?

«Det kommer litt an på hvem som spør, men vi pleier å si progressiv thrash. Om det er noen som virkelig ikke har kjennskap til metall, sier jeg bare at jeg spiller trommer :).»

Hehe. 

Og det er høy kvalitet på dette, er det aldri noen som har prøvd å pushe dere litt opp og fram? Noen som ser potensialet og hjelper på?

«Russ Russel, som mikset platen, liker hva vi har gjort denne gangen og har delt den til flere av sine kontakter.»

Jeg har kun filer, så musikken er stort sett det eneste jeg har å forhold meg til, bortsett fra noen linjer med litt kryptisk budskap om lyrikken :). Er dette viktig for dere? Tekstene? Konseptene? Eller er de kun et nødvendig onde? Eller har dere et budskap som dere vil 
dele?

«Det er jo i utgangspunktet et nødvendig onde, det er alltid det siste som kommer på plass. Fokuset har stort sett alltid vært på selve musikken. Men tekstene er jo en viktig del av det. De kan gi låta en ny dimensjon, forsterke det vi forsøker å formidle musikalt. Så vi investerer en del tid og krefter på dette også.

Vi forsøker å lytte til musikken, finne temaer ut ifra det. Når titler og story er på plass, er det kjekt å holde på med. Bare litt tungt å komme i gang:).»

Stabil lineup da :). Bortsett fra et gitarbytte har vel bandet vært relativt uforandret i over tjue år. Det stemmer? Og hvordan gjør man det? Vanligvis har jo et band lange lister på medlemmer som har kommet og gått etter så lang tid.

«Ja, det stemmer. Det er vel et tegn på at vi liker det vi holder på med. Vi går for god stemning og lite dramatikk. Vi har alltid hatt en grei flyt på materiale også, som har holdt oss aktiv med øving og innspilling.»

Hva skjer med bandet framover da? Er det planlagt å satse live? Henge seg på et større band kanskje?

«Ja, noe sånt. Det ble ingen konserter på forrige platen på grunn av manglende bassist. Nå har vi fått ordnet livebassist og er klare for å gjøre konserter igjen.»

Og hvor mye må dere gjøre selv i forhold til promotering? Har Apollon nok power til at dere slipper å bekymre dere for denne biten?

«Apollon jobber daglig med dette, så de har bedre kontroll enn vi har, men vi har delt lenker med de få kontaktene vi har.»

Bandnavnet, et merkverdig valg, hva ligger bak egentlig?

«Det var et innfall en gang i tiden. Planen var å finne et bedre navn sånn etter hvert, men det ble aldri til. Og så var det plutselig for seint. Det er henta fra en elendig film fra 80-tallet, med både Ozzy og Gene Simmons på rolleliste.»

66crusher@Bandcamp

66crusher@Facebook

Bilde, fotograf: Ukjent

Limbo by 66crusher