Tysk melodisk og intrikat deathmetal.

Obscura@www

«Truly, there is no band quite like Obscura. A Sonication proves that persistence, perseverance, and enterprising minds can achieve anything. Welcome to the next level!«

Sånn, fra bandets munn. Jeg har ikke fulgt bandet tett, jeg har fått med meg en del av det de har sluppet, men ikke nilyttet utover noen ganger når albumslippene har kommet. Jeg har egentlig ikke vært så glad i teknisk dødsmetal som er litt polert, og på A Sonication er mye av innholdet litt polert synes jeg.

Når jeg spiller denne skiva isolert, slår det meg at de ligner noe på Arch Enemy, med en liten særegenhet på disse tekniske og litt dynamiske detaljene som krydder. Så jeg fikk ikke den helt store opplevelsen her, mye gikk på skinner. Selv om de er utrolig flinke, låter det litt mainstream.

Jeg likte vokalen godt, og mange av riffene, låtene dog, de gikk litt i hverandre. Man hører likheter med disse melodiene, gitarsoloene, vokalen, etter hvert. Unntaket var kanskje på The Sun Eater, der de var i en grovere angrepsmodus.

Uten at jeg, som nevnt, har blodkunnskap om de forrige skivene, merker jeg at de minner om Gojira, i at de også ble mer strømlinjeformet og mistet det jeg likte på de tidligere skivene. Og uten den store sammenligningen; jeg mener Kreator også har gjort dette. Men folk liker det de liker, og jeg tror mange flere liker det melodiske og extreme, så Obscura vil nok oppnå god suksess med denne skiva.

Ikke dårlig, det er faktisk veldig høy kvalitet på instrumentering og framføring, men det gikk litt i hverandre, og da faller jeg litt av.

6/10

Tracklist:

1. Silver Linings
2. Evenfall
3. In Solitude
4. The Prolonging
5. Beyond The Seventh Sun
6. Stardust
7. The Sun Eater
8. A Sonication