Celestial Scourge dro fram sitt debutalbum nylig, og serverte det via Time To Kill Records. Det går fort, det går tung, og når du tror at du har hørt alt, topper de det hele. Jeg fikk fatt i grombassist Stian, som også henger i Blood Red Throne, og sammen skal vi prøve å finne ut av hva dette er.

I galskapen som er Celestial Scourge og alt annet dere driver med, hjertelig velkommen til Heavymetal.no :). Er livet fett?

«Javel, og tusen takk for oppmerksomhet! Livet er i aller høyeste grad fett! Sola skinner og masse spennende er på tapeten fremover.»

Brains … we want … brains!

For meg framstår dere som en gjeng med rølp og talent, godt blant sammen. Når man hører skiva framstår dere som toppidrettsutøvere og matematikere. Treffer jeg noen nerver her? Eller er jeg godt over på feil jorde?

«Det tar jeg som er kompliment , selv om jeg ikke tror det er noen av oss som er verken idrettsutøvere eller matematikere, he-he.

Det vi absolutt har tilfelles er lidenskap for musikk som utfordrer både kropp og hjerne!»

Jeg vet med sikkerhet at dere har spist grønnsakene når jeg hører på albumet, og at hjernen er i toppgir. Er dere type teoretikere, som teller og snakker mye musikk, eller er det mye jamming, gehør og spontanitet som skaper disse låtene?

«Ha-ha. det er mye vitaminer i omløp, ja! (jeg mente ikke bare B-vitaminer 🙂 Yj). Jeg er ikke særlig teoretisk av meg, der er det Stavangergutta som har kontroll.

På skiva som kom nå var 4 av låtene skrevet av meg, 4 av de andre, pluss noen skrivesessions hvor vi gikk over alt og slo hjernene våre sammen. På grunn av avstand og begrenset med tid skjer mye av skrivingen i ensomhet, men vi har planer om å samarbeide i enda større grad fremover.»

Stian, du står som gründeren av bandet, stemmer det? Og eventuelt, hvor lenge var ideen hos deg før du knyttet til deg de andre?

«Det stemmer! Det var egentlig bare ment som noe for å holde hodet på plass under pandemien. Blood Red Throne hadde spilt inn Imperial-skiva på dette tidspunkt, uten noe mulighet for å komme seg ut på veien. Det endte i et desperat forsøk på å få gjort noe produktivt, og resultater ble Celestial Scourge.

Det skulle opprinnelig bare være studioprosjekt med Lunden på trommer (så klart) og innleid sessiongitarist, som da ble Sanjay Kumar fra Wormhole. Jeg kjente til Eirik (vokal) fra før, og jeg var ute etter litt oldschool-growl til prosjekt, og tenkte han var rette mannen. Heldigvis sa han ja!

Etter hvert, når pandemien slapp sitt grep, ble det uttrykt behov for å få bandet på scenen, og det er her Sindre (vokalist og Blood Red Throne og gitarist i Deception – Yj) og Hansi (Vorbid og Deception – Yj) kom inn. Jeg må bare nevne at de gutta der løfta bandet til et helt annet nivå asså, og det er en sann ære å få spille musikk med denne gjengen både live og i studio! Vi er en god gjeng som har det skikkelig morsomt sammen, og det er jo det aller viktigste.»

Brutalitet og knusing

Skiva er ute, jeg fikk den litt sent, men hva har skjedd etter release? Jeg får med meg at det dukker opp en gig her og der, men utover det? Er interessen for slik death metal godt til stede?

«Skiva har fått veldig gode tilbakemeldinger. Over all forventning! Det virker som det er interesse for denne musikken, og jeg tror det som skiller oss ut er at vi blander moderne tech med litt god gammal dødmetal av den brutale sorten. Det er veldig mye polert tech der ute, mens vi fokuserer mer på brutalitet og knusing.

Sporene i studio er og fikset minimalt på da vi ikke er ute etter å høres ut som maskiner. Jeg liker å tro at vi bevarer noe organisk opp i all galskapen.»

Nå vet jeg at dere i bandet er glade i extremmetal, men hva fikk dere til å dra det helt hit? Å makse grensen? Er det her dere egentlig vil med musikken?

Mer av alt!

«Det er absolutt her vi vil med musikken, og på neste skive blir det mer av alt; mer teknisk og enda mer brutalt, he-he! Jeg tror det er en naturlig utvikling for folk som spiller instrument og ønsker å pushe sine egne grenser. Vi inspirerer og utfordrer hverandre ved å skrive riff man ikke spiller særlig clean ved første forsøk, slik at vi rett og slett blir nødt å gjør hjemmeleksa før øving, tracking osv.»

Dere spilte inn trommene hos Ivan i Meathook Studios. Resten? Hjemme?

«Trommer er spilt inn hos Ivan ja. Anbefales på det sterkeste! Bass er spilt inn hos meg, og gitarer hos Sindre. Eirik fikk vel tilgang til et studio i Osloområdet hvor han la vokal.

Mye av PC-trylleriet skal Sindre ha creds for. Det er han som har lagd tempomap og satt sammen alt av filer slik at det bare var å trykke på den rød knappen for oss andre.»

Og hvor stor var forskjellen på det dere sendte fra dere til Stefano Morabito i 16th Cellar Studio? Og der har vel flere skiver fra Fleshgod vært innom, så anerkjente saker.

«Den mannen vet hva han holder på med. Det låt ikke så verst de råfilene vi sendte, men den karen løfter det til et helt annet nivå. Han har alltid skilt seg ut i mine ører som en av de få som klarer å mikse teknisk musikk uten å gå på kompromiss med brutalitet!»

Det låter friskt av dette, det er mye groove, kjapt og treigt om en annen, detaljer så det holder, og en bra men standard growl. Er dette en oppskrift føler dere, som kan få Celestial opp og fram? Det hadde jo vært kult å få seg en feit turne eller at det tok av?

«Takk for det mann! Det er definitivt en formel vi har kommet frem til som vi liker. Målet er vel at kontrasten mellom kjapt og treigt fremhever de to elementene. Et seigt slam parti treffer bedre hvis det har vært teknisk kaos rett før og vice versa. Ingenting slår en god gammal growlevokal i denne sammensetningen spør du meg!

Målet er absolutt å få bandet på veien, og der har vi Death Over Rome som jobber med saken. Per nå skal vi to turer til Island, og til Sverige og Litauen, i tillegg til de to konsertene i Norge. Jeg må si jeg gleder meg til konserten på Vaktbua! Ikke bare er det på hjemmebane, men også blitt en hjerteplass for meg etter vi spilte der for et års tid siden. Klamt intimt og deilig! Føles ut som man får lov til å ramponere stua til en kompis på en god gammeldags hjemmefest!

Jeg må snike inn en hyllest til Caroline og Jesper i Grusom Booking som gjør en god innsats for å få piggtrådmusikken til byen og bua! Et initiativ jeg tvilsomt var alene om å savne her i Kristiansand!»

Og som jeg pleier å nevne når folk har mye på timeplanen, hva om Celestial Scourge drar av gårde? Hva prioriteres? OM det skulle komme til en krasj?

«I utgangspunktet prioriteres vel det som blir booket og sagt ja til først. Unntak finnes vel, men ikke noe som har blitt noe særlig problem inntil nå. Hadde Celestial Scourge booka en gig på en lørdag og Cannibal Corpse hadde invitert Blood Red Throne på turnè, måtte en jo selvfølgelig prioritert det. God kommunikasjon på kryss og tvers hjelper langt, og dessuten er det jo mye av de samme folka i de forskjellige banda, så skal litt til at man dobbeltobooker seg. Kan ikke Sindre så kan ikke jeg osv…»

Coveret er bra fett, men virker på meg som noe som måtte bli slik for å holde sjangeren. Var det litt der dere var? At man måtte ha et slik type cover?

«Sånne cover er jo det feteste da, ha-ha! Nå jeg kikker på det, tenker jeg alltid på en oppgradert og mer moderne variant av Massacre’s From Beyond! Både uttrykket og musikken er vel strengt tatt gjort før, men målet var heller aldri å skape noe nytt. Vi vil bare spille musikk vi syntes er fet og gjør det så godt vi kan.»

Knusende underholdning

Og hva i all verden ligger i tittel og cover? Er det en dypere mening, eller ikke noe mer enn et tøft cover og et navn på skiva?

«Det kan vel strengt tatt tolkes som en vil, men jeg liker å tenke at en eller annen dude ser himmelen åpne seg og all slags utenkelige, grusomme vesener kommer ut. Dette ser han og tenker der ser du! Jeg sa det hele tiden. Ha-ha, altså han vitner det uunngåelige. Teit? Ja. Gøy? JA. Med titler som Wandering Waste Of Oxygen og Insectoid Evisceration skjønner en vel fort at vi ikke er det bandet med dypest tematikk der ute, haha! Det skal bare knuse og være underholdene. Vi har det gøy og håper at det smitter over til den som lytter på skiva eller ser oss live.»

Sci-fi deathmetal

Har dere noen agenda? Tekster, image? Eller spiller dere bare for å ha det gøy og komme ut og frese?

«Sci – Fi er vel temaet, og det innebærer jo alt i universet og det jækelige man kan tenke seg til finnes der ute. Dette var noe meg og Lunden bestemte oss for tidlig at vi ville ta videre etter at The Dark Nebula gikk i oppløsning. Ellers er det ikke noe image som kostymer eller sminke. Kun karer med gitaren litt for høyt opp og ei kald i godt planta i neven mellom låtene.»

Tusen takk folkens!! Hjertelig takk for at dere tok dere tid til å stoppe innom Heavymetal.no. Har dere noen linker, til merch etc., kanskje noen kamprop, kjærlighet eller ros til noen som jobber mye for dere i kulissene og som får altfor lite cred? Her er et flott sted å hive alt slikt:

«Takk for praten! Må jo rette en stor klem og takk i retning hm.no og lignende instanser som setter lys på tullet vi holder på med. Hjertelig takk til alle som lytter og møter opp på konserter. Vi skåles snart!»