Dersom man har fulgt Tulus og/eller Khold, vet man hvem Hildr er.

Som tekstforfatter for begge band gjennom en årrekke, har hun vært et særdeles viktig bidrag i bandenes rikholdige diskografi. I starten av mai ga hun ut to bøker, Vintervolve og Syner, hvorav den første tar for seg Tulus’ tekster og den andre Kholds. Hildr forteller mer om prosjektet, som unektelig er annerledes og spennende.

For dem som verken er kjent med Tulus/Khold som band eller deg som lyriker, hva kan man forvente av Vintervolve og Syner, og hvem tror du vil finne disse utgivelsene interessante? Det er jo ikke akkurat slik at alle bryr seg så mye om låttekster … 

«Inntrykket mitt så langt er nok at de fleste som har skaffet seg bøkene er godt kjent med bandene. Men jeg tenker at dette er bøker som kan glede alle som liker litt mørk, stemningsfull lyrikk. Stemningen forsterkes også i visse tekster i og med at de handler om faktiske begivenheter og ekte mennesker, eller at de tar opp vår gamle, norrøne tro eller folketroen vår. Det har jo også blitt sagt at tekstene fortjener en plass også utenfor musikkmiljøet, og da kretser nok interessen rundt fortellingene, stemningene og poesiformen, samtidig som man kan føle på det psykologiske mørket som ligger i tekstene.»

Prosessen fram til denne utgivelsen, hvordan har den vært? Er dette en baby du har vært svanger med lenge og hvor svangerskapet har vært utfordrende, eller har dette gått på skinner og tatt kort tid? Jeg ser at du har startet Harg for ikke så mange månedene siden, og jeg regner med dette foretaket er registrert for dette prosjektet, men at du har måttet gått til dette skrittet betyr jo ikke nødvendigvis at det har vært markante hindringer i denne prosessen … 

«Jeg har lenge ønsket å gi ut disse tekstene i bokform. De norske tekstene har det jo egentlig bare vært å samle, men jeg har brukt tid på oversettelser, layout og alt som hører med i prosessen. På Harg Forlag har jeg tidligere utgitt en diktsamling, så Vintervolve og Syner er ikke først ut der. Jeg har valgt å utgi på eget forlag for å kunne holde i alle tøyler selv, fra konsept, innhold og oppsett til utseendet på bøkene og valg av trykkeri. Så jeg vil vel snarere si at jeg har valgt det mest passende for mine utgivelser, mer enn at jeg har måttet gå til det skrittet.»

Vil det være aktuelt å utgi annet på Harg framover? 

«Jeg har ennå ikke begynt å leke med tanken på å gi ut andre forfattere på forlaget, men det vil absolutt komme mer fra meg der.»

Bøkene er like i form. Annet enn den åpenbare forskjellen at det er to forskjellige band og titler, er det noe som skiller bøkene? Kunne de like gjerne vært utgitt som en bok?

«Jeg har alltid hatt to bøker i tankene for dette prosjektet. Jeg liker det ryddige og la oss si enkle, så at Tulus og Khold har blitt adskilt her har alltid ligget i kortene. Jeg ser ikke for meg at jeg kunne ha laget en samlet utgave.»

Visuelt er bøkene ganske minimalistiske. De fleste sidene er kun låttekstene, og i noen tilfeller utdypende forklaringer, mens noen er beriket med tegninger skapt av deg eller Blodstrup. Har dette vært et bevisst valg? Det hender jo at band må droppe å gjøre noe de egentlig hadde tenkt å gjøre ved en utgivelse, for eksempel grunnet tidsmangel, så det kan jo være noe slikt her og … 

«I og med at jeg har hatt det fulle ansvaret her så har jeg kunnet jenke på egne frister hvis det har vært nødvendig. Så at bøkene er minimalistiske er et bevisst valg, jeg ville ha dem rene og oversiktlige og har fått med alt jeg hadde planlagt.»

Hvordan har det seg at det er noen tekster som er oversatt til engelsk og andre ikke? Og hvorfor er enkelte låter forkortet i oversettelsen, mens andre er oversatt fullstendig? 

«Planen her var å ha et utvalg engelske oversettelser, men jeg har oversatt mange flere enn de jeg hadde på blokka fra begynnelsen. Grunnen til forskjellene i lengden på oversettelsene ligger mest i at jeg har lagt vekt på å oversette dem med den riktige stemningen, de mest passende frasene og ut fra essensen i de norske tekstene. Noen av de jeg i utgangspunktet ikke har oversatt, har fått et lite utdrag på engelsk. Selv om mange tekster er oversatt i sin helhet, kan man også finne litt omskrivinger og poetiske friheter i de engelske tekstene for å fange stemninger eller rett og slett for at det skal flyte bedre poetisk sett.»

Min gamle favoritt ‘Inskripsjon etter jordferd’ er her oversatt til kun ‘Inscription’, mens den på den originale CD-versjonen heter ‘Inscription over mound of earth’. Slike ting kan jo være en feil – det dukker opp noe jeg antar er en feil ved ‘Tunge dråper fra et mørkt hjerte’ – eller er det en annen årsak til «navneskiftet» på denne godlåta? 

«Inscription er et valg jeg har tatt som jeg synes er greit. Jeg er mer fortrolig med denne litt kortere tittelen på engelsk. Det kan vel også sies at det heller ikke er mange som sier det opprinnelige navnet på norsk på denne låta, den har vel blitt til Førti Spadblad. Jeg har heldigvis ikke endret tittelen på Tunge dråper fra et mørkt hjerte, men snudd på ordlyden i underteksten, dette var ikke et like bevisst valg.»

Apropos feil, dette er jo uunngåelig når man har skrevet langt og lenge, som du har gjort. Hvor irriterende synes du det er å lese over det du har skapt i ettertid for så å oppdage regelrette feil eller at her kunne du ha skrevet noe annerledes og bedre? Noe av dette er jo 30 år gammelt, så du ville helt sikkert gjort enkelte ting annerledes i dag. 

«Jeg ville nok skrevet mye av det annerledes i dag, men når jeg begynte å plukke fram de tidligste tekstene her så var jeg forbausende fornøyd med dem, og jeg står fortsatt for dem. Det kom nok også tekstlinjer for 30 år siden som jeg fortsatt liker, men som kanskje ikke hadde kommet i dag. Jeg er veldig lite glad i å skrive feil, så det kan ergre meg veldig. Jeg er en ihuga korrekturleser, så jeg slipper ikke fra meg nye tekster så lett.»

Det dukker opp forklaringer til enkelte av tekstene, og det er et tydelig mønster at det er flere av disse utover i Syner. Det er noen temaer som går igjen her. Det handler enten om folklore/mytologi, eller det handler om henrettelser, hekseprosesser og historiske personer, spesielt kvinner, som har opplevd urettferdighet. Hvis jeg tipper dette er emner som opptar deg spesielt, hvor godt treffer jeg da? 

«Det er ingen hemmelighet at jeg skriver lettere om ting som interesserer meg eller fascinerer meg. Å lese om Norges henrettelseshistorie og finne fram til skjebner å skrive om til konseptalbumet Du dømmes til Død, var veldig interessant. Vi har en voldsom historie å grave i. Jeg er kanskje ikke helt enig i at jeg skriver spesielt om kvinner. På albumet som handler om Norges henrettelseshistorie er det fire tekster som er skrevet om jenter eller kvinner, men siden de er de fire første låtene på plata er det kanskje lett å se det slik. Både historien, mytologien og folketroen har mange fascinerende personer og skapninger av begge kjønn. Jeg har aldri tenkt over eller vektlagt dette når jeg skriver.»

Så er det jo litt spesielt denne historien om en av dine egne forfedre, Borild. Var dette noe du visste før du skapte teksten, eller er dette et tilfeldig resultat av grundig research? 

«Æren for teksten om Borild må jeg faktisk tilegne søsteren min, som fant historien. Hun driver med slektsgransking og graver opp mye rart og finner mange ulike skjebner i rekkene bakover. Teksten om Borild rakk ikke å komme med på albumet Du dømmes til Død, den ble skrevet i etterkant av innspillingen av plata, men fikk en plass på rett side i Syner. Litt av det samme gjelder for teksten Samuelsbrenna, men her ble jeg først fascinert av historien da jeg hørte den muntlig. Den vekket interesse siden den var en lokal tragedie fra dalføret jeg vokste opp i. Albumet Fandens Kall, som du finner Samuelsbrenna på, var ute en god stund før jeg fant ut, via søsteren min selvfølgelig, at den forferdelige hendelsen handlet om vår 5 ganger tippoldemor.»

Inntrykket er at du liker å sette deg godt inn i ting, gjøre god research. Hvor viktig er egentlig nøyaktighet og faktuell dybde sammenliknet med stemning og følelser som formidles av tekstene? 

«Hvis jeg skriver om faktiske hendelser, vil jeg at alt skal stemme med virkeligheten. Jeg liker å passe på at steder, tidspunkt, årstid, navn og så videre er riktig. Her er jeg ganske kildekritisk og dobbeltsjekkende. Jeg søker opp mest mulig info fra flere kilder for å få historiene framstilt så riktig som mulig, og selvfølgelig også for inspirasjon. Følelser og tanker utenom dette må jeg jo sette på papiret ut fra mitt eget hode, noe som jeg tenker er vel så viktig for den ferdige teksten og stemningen i den. Det er stemningene og måten jeg skriver på som karakteriserer tekstene jeg skriver for Tulus og Khold, så jeg legger aldri inn så mye fakta at det går på bekostning av dette. Dessuten kan jo realiteter også skrives på poetisk vis.»

Hvordan var det å jobbe med Troops of doom som utgangspunkt for å lage en tekst? Du har åpenbart lagt deg opp mot originalen, men samtidig gitt den sin helt egne vri. Dette er vel ikke en måte du er vant til å jobbe på? Noe av det samme kan kanskje sies om Sabbat, selv om du der ikke er bundet av en spesifikk låttekst. 

«Å oversette Troops of Doom var en morsom oppgave. Det er ikke oversettelser jeg har drevet mest med, nei, men en utfordring i ny og ne, det tar jeg! Siden jeg har et varmt hjerte for Black Sabbath, kom den teksten nesten litt av seg selv. Jeg nøt vel rett og slett litt god musikk med pennen klar.»

Topp 3 tekster skrevet av Hildr er …? 

«En av mine favoritter, Fandens kall, havner her, kanskje sammen med I Hinmannens hånd og den litt eldre Døde fuglers sang fra 2002, gjerne i både norsk og engelsk utgave. Dette er tekster som har gitt meg, og kanskje andre også, litt ekstra og som har godt med mørk og tidløs stemning.»

Skulle du ha lyst til å kjøpe en eller begge, så kan dette gjøres ved å ta kontakt på DENNE ADRESSEN.