Arik lager et rockespill, hvor fett er ikke det?

Så kult at du kunne komme innom og fortelle om spillet ditt, velkommen til Heavymetal.no :). Først, hvem er du, hvor lenge har du drevet på med spill, og ikke minst, hvordan er ditt forhold til våre kjære musikksjangre, hardrock og metal?

«Hei Heavymetal.no! Mitt navn er Arik Zurabian, og jeg er en indie-spillutvikler som nå jobber med mitt tredje dataspill. I 2020 lanserte jeg mitt første spill Dude, Where Is My Beer? som jeg utviklet ved siden av jobben. Under pandemien mistet jeg jobben, og bestemte meg for å satse på spillutvikling på fulltid.»

Arik Games@Facebook

«Jeg jobber også noe frilans med animasjon og andre dataspillrelaterte ting, men Legends of Rock er nå det jeg bruker dagene på, og det blir mange lange arbeidsdager. 

Jeg har alltid hatt et nært forhold til rockemusikk, og har mange venner som spiller i band av ulike sjangre. Jeg har aldri rørt noe instrument, så med mitt nyeste prosjekt føltes det at jeg også kunne være med å skape noe: et eget rockeband-spill dedikert til rockescenen!»

Du lager altså et spill, er dette en pågående prosess, eller har du allerede gjort deg ferdig, og er klar til å starte?

«Å lage et management-spill har vært mye mer komplisert enn jeg så for meg – og å ha rockemusikk som tema gir uendelige muligheter for underholdende funksjoner og referanser. Så nå har jeg satt lanseringsdato til november, og kommer til å teste og finpusse på spillet framover. Folk etterspør selvfølgelig flere ting i spillet, men et sted må grensen gå hvis spillet noensinne skal bli ferdig! Folk vil ha alt fra turnéer, minispill hvor man spiller instrumenter, groupies, platekontrakter, mer merch og til og med narkotikareferanser (usikker på om det er innafor å nevne. haha).»

Det å lage et spill er mulig sammenlignbart med å lage et album, i idemyldring, kreative faser, utprøving, produksjon og markedsføring. Hva er den/de største utfordringene og arbeidsmengdene i denne prosessen?

«Selve utviklingen av spillet går sin gang, med alle de tekniske utfordringene som følger med, men de største utfordringene er nok å finne tid til alt det andre – promotering, testing og alt som ikke handler om selve utviklingen. Det tok også sin tid å lære seg pixel art, men det har bare vært gøy å lære noe nytt underveis. Jeg har sagt det samme om de andre spillene mine, men jeg har nok ikke gjort det i tilstrekkelig grad denne gangen heller – jeg burde nok ha planlagt mye mer før jeg satte i gang. Men det jeg savner mest ved å jobbe alene, er en partner man kan brainstorme med og diskutere ideer med underveis.»

Og du lager et spill med inspirasjon fra, host, mine glansdager, den gang da. Hva slags tanke hadde du når du valgte denne retrolooken?

«Den største inspirasjonen til Legends of Rock er et spill fra 1991, Jones in the Fast Lane. I utgangspunktet skulle det være et like enkelt spill, men da jeg begynte å blande inn musikk og band, ble det gradvis et større og større prosjekt. Jeg spiller ikke så mye data lenger, men de fleste spillene jeg spilte da jeg var yngre, var jo laget med pixel art. Så jeg tenkte at hvis jeg først skulle lage et nytt spill, måtte jeg nesten prøve meg på det også.»

Spillets gang virker å være et bands reise fra nullpunktet for en som ønsker å bli rockestjerne, og via alle level oppover. Er dette et spill med flere variasjoner? Eller er det en gang i det der når man har spilt gjennom, man har spilt gjennom? Om du skjønner?

«Når man har spilt ferdig historiedelen, kan man spille Free Game-modus, eller Sandbox som den også heter. Der står man friere til å ta egne valg, og kan i teorien spille uendelig, spille konserter, gi ut plater og prøve å få flere poeng enn de andre på Hall of Fame-listen. Der har man også et nytt minispill der man serverer øl til kundene, som er veldig inspirert av gamle Tapper.

Jeg jobber fortsatt med Sandbox-delen og prøver å gjøre den variert nok til at man ikke blir lei for fort, så hvis noen har forslag til ting de kunne tenke seg å gjøre der, er jeg veldig åpen for innspill.»

Hvorfor Oslo, Hvorfor 2000-tallet?

«Da jeg flyttet til Norge i 1999, ble Oslo og Oslos rockemiljø en stor del av livet mitt. Det ble utallige kvelder og netter på SoWhat, Last Train og Elm Street, og jeg har selvfølgelig tatt dem med i spillet. Det er ekstra stas når folk forteller hvor nostalgiske de blir av å kjenne igjen stedene fra skjermbildene på Reddit og andre sosiale medier.»

Hva slags plattform sikter du på? Pc?

«Det kommer først på Steam, men siden jeg har portet de to andre spillene mine til andre plattformer – skal jeg nok gjøre det samme med Legends of Rock til neste år.

Da kommer det nok på Nintendo Switch, PS5, Xbox og kanskje iOS.»

Hvordan har tilbakemeldingene og interessen vært så langt?

«Jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger om at endelig er det noen som lager dette spillet! Jeg har vært helt avhengig av tilbakemeldinger fra spillere, spesielt testere med musikalsk bakgrunn, og har vært heldig som har fått flere interesserte til å teste nye versjoner jevnlig.

Som soloutvikler har man jo ikke all verdens kapasitet til å promotere spillet samtidig som man utvikler det, så jeg prøver å bruke sosiale medier så mye som mulig for å nå ut til folk.»

Og musikk fra selveste Captain Poon fra Gluecifer, hva er storyen bak den biten?

«Mine venner og musikerne bak låtene i spillet, Arne Skagen (som mange kjenner som Captain Poon fra Gluecifer) og Anton Ruud, syntes prosjektet hørtes spennende ut. Selv etter lange musikkarrierer var det å lage musikk til et dataspill noe helt nytt for dem. Resultatet ble noen ordentlig kule låter!

Spillet har en ganske unik mekanikk når det kommer til musikk: Du kan faktisk høre hvor flinke bandmedlemmene dine er! Musikerne Arne Skagen og Anton Ruud har spilt inn og levert hvert enkelt instrument som egne spor. Det gjør at spillet kan styre hvert instrument uavhengig av de andre – alt basert på ferdighetene og øvings-innsatsen til hvert enkelt bandmedlem. Det gir en ekstra morsom og dynamisk dimensjon til spillingen.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg i det siste nesten bare har hørt dem med sur takt og forstyrrelser – nettopp på grunn av den mekanikken jeg beskrev, hvor instrumentene spilles avhengig av hvor flinke spillkarakterene er!»

Og hvilke artister og band ligger til grunn for engasjementet og valget av konsept? Hva vokste du opp med, hva liker du?

«Jeg må innrømme at jeg alltid har vært fan av punk, og i Norge havnet jeg rett inn i scandirock-miljøet. Så det at selveste Captain Poon nå lager musikk til spillet mitt, gjør på en måte at sirkelen er sluttet.

Spillkonseptet skulle egentlig romme mange ulike sjangre, fra punk til black metal, og jeg synes jeg har fått til en ganske god spredning. Det er norsk og gresk black metal, doom, stoner, skatepunk, thrash metal fra Costa Rica og Nederland, og mye annet. Jeg setter utrolig stor pris på at så mange band har takket ja til å være med i spillet. 

(Følgende band som er med: Syndrom, Yesterdaze, Eyes of Disaster, Laarhöne, Beyond the Pale, Svölk, The Pink Eye And Grave Danger, Dekonstructor, Shlem, Hitskrieg, Disgrave, Sibiir, The Fuse, Miserate, Tilintetgjort, Slomosa, Yoth Iria, The Good, The Bad and The Zugly).»

Tusen takk for tiden din, da skal jeg prøve å holde meg oppdatert og sjekke ut spillet når det kommer. Jeg er til info Nintendomann, siden Nes, men logger meg gjerne på Steamkontoen om det dukker opp der

Takk! Da får jeg prioritere Nintendo Switch foran de andre konsollene.  

Ah, jeg glemte å nevne en ting! Man kan aktivere Black Metal modus i spillet!»

Takk for advarselen, og lykke til :).

Og du kan laste ned spillbar demo på Steam om du vil, trykk HER.