Illt om menneskeheten

Skive kommer neste uke.

«13. november slipper ekstremmetalprosjektet ILLT ‘Humanity‘, den etterlengtede oppfølgeren til debutalbumet Urhat fra 2021. Albumet ble skrevet i kjølvannet av koronapandemien og en dyp personlig krise, og kanaliserer år med sorg, melankoli og frustrasjon inn i et brutalt, men melodisk uttrykk som tar for seg både personlige kamper og menneskehetens større nederlag.»

Les mer om bandet i eldre nyhet under.

Lineup:

  • ILLT gitar, bass og keyboards
  • Björn Speed Strid vokal
  • Dirk Verbeuren trommer
  • Per Wiberg keyboards

«Tyngden av all sorgen og melankolien jeg bar på, dro meg ned, og førte etter hvert til en bitterhet og et sinne. Å lage dette albumet var et sårt tiltrengt utløp.»

Illt

***

Nyhet fra 03.10.26:

Litt over en måned unna skiveslipp for Illt.

Illt@Facebook

Det er Robbe på Relentless Booking som tipser, release er 13. november.

Illt omtales om et langtidsprosjekt, og det er den norske filmkomponisten, gitaristen og låtskriveren Roy Westad som står bak. Albumet ble skrevet og produsert av Roy, miksen stod Kurt Ballou for, og mastring lå hos Alan Douches.

«Med en blanding av blackened death metal, thrash, doom og rock beveger Illt seg mellom brutalitet og melodi, moderne intensitet og old school-influenser, og skaper et uttrykk som både er krevende og tilgjengelig.»

Om singelen ‘Manifesto’: «Manifesto er en brutal, men emosjonell låt om de triste mekanismene bak radikalisering, rasisme, soloterrorisme og den kollektive frykten og frustrasjonen rundt det vi som samfunn må tåle i form av skoleskytinger, tilfeldige knivangrep, biler som kjører inn i folkemengder og enhver religiøst eller politisk motivert voldshandling, ikke bare mot enkeltpersoner, men mot samfunnet som helhet. Hvorfor skjer den samme dritten igjen og igjen, og er det egentlig noe vi kan gjøre for å bryte ut av denne spiralen?»

Låten konfronterer den ubehagelige syklusen bak vold og radikalisering, og utforsker hvordan frykt, isolasjon og sosialt utenforskap kan bli våpen i seg selv. I stedet for å tilby enkle svar, retter Manifesto blikket mot et samfunn som gang på gang blir tvunget til å oppleve konsekvensene av ekstremisme, samtidig som den stiller spørsmål ved om det faktisk blir gjort nok for å hindre at denne syklusen gjentar seg.

Musikalsk fanger Manifesto hele bredden i Illts uttrykk: kompromissløs tyngde, ekstrem aggresjon og mørk intensitet balansert mot emosjonell tyngde og cinematiske dynamikker.»