Selskap: Razorline

Release: 2016

Engelsk thrash med fart og spenning. Og melodier.

Gjest på åpningssporet er Arvid Tjelta, den karen er jo godt kjent for sitt virke i Frog Leap Studio og som frontfigur i blant annet Sublime Eyes. Han har mikset dette albumet, og gjester altså med vokal på første kutt. Men det er ikke Arvid som gjør dette albumet, det fikser bandet fint selv.

Musikken er fantastisk å lytte til, thrash og melodier i skjønn forening, trøkk og driv, detaljer og en kløktig arrangering. Liker du band som ligger i skjæringspunktet thrash og power er dette absolutt et band jeg anbefaler. Vokalen er ikke ulik Dane i Nevermore, ikke så mørk, men tonevalget og flyten minner. Også denne mørke undertonen i musikken er med på å forsterke denne referansen. Et snev av Communic er det også her.

Det er en ørliten monotoni i underlaget her, og det er kanskje det som er med på å løfte skiva opp til en grei karakter, det og at de er flinke i instrumentering, i å tenke tekniske løp og det å beholde melodiføringen som ett av karaktertrekkene. 

Jeg hadde en artikkel
for ikke så lenge siden, da var fokus en låt, åpningssporet faktisk, som tok for seg bandets tanker rundt hendelsen på Utøya. Verdt å få med seg, jeg legger igjen videoen under her.

7,5/10 (sterk)

Tracklist:

1. Frozen Steps Of Utøya
2. I, Machine
3. Heal The Wounds
4. Host
5. Dance Macabre
6. Breathe In The Silence
7. Killing Time
8. Army Of One
9. My Revolution
10. Speak To Me