Bandet kom nylig med sitt nye album, ‘By Hook Or By Crook’, som viste at gjengen ikke står tilbake for andre aktører innen sjangeren på internasjonalt nivå. Vi snakker metal på steroider. I min anmeldelse skrev jeg blant annet at «…de ligger der Pantera var på Cowboys, i grenselandet mellom metal med et melodisk snitt og en aggressiv for for groovemetal. Men ingen av de to delene dominere, og gjør bandet en stor tjeneste ved å ligge og balansere.» Det er gitarist Don Shrediablo som står for svarene.

Bandbilder, fotograf: Ukjent

Les anmeldelsen min HER.

Shotgun Rodeo, nytt album og greier, føles sikkert dritdigg?

«Yes, det føles ganske bra! Etter en vellykket releasekonsert og masse god feedback på skiva så kan vi ikke klage.»

Etter ti år (?) sitter dere igjen med skive nummer to – om fullengdere skal være det som teller. Hvordan ser dere på produktiviteten selv? Har dere fungert som band i alle disse årene? Eller har det vært nedetid?

«Det virker kanskje som litt lite med kun 2 album på så lang tid, men det har vært litt nedetid innimellom hvor man har fokusert på andre prosjekter. Jeg startet bandet når jeg var 19, så den store visjonen var vel kanskje ikke helt der i starten. Brikkene begynte å falle på plass etterhvert dog, så vi har fått opp farten de siste 6 årene med 3 ep-utgivelser, 2 fullengdere og et par singler. Vi har funnet en veldig bra måte å jobbe på de siste årene, så alt ligger til rette for at vi kan fortsette å gi ut materiale uten store pauser imellom utgivelsene!»

Det har skjedd en del i metalscenen siden dere kom på banen, flere om beinet, kanskje en dreining i hva som selger. Føler dere at Shotgun er like aktuelle, at det er vanskeligere å oppnå noe i dag? Eller er det lettere til og med, siden det ikke er så mange som ligger der dere gjør stilmessig?

«Det har vel sine fordeler og ulemper å ligge der vi gjør stilmessig. Vi har ikke lyst til å være noe throwback band, og vi har ikke lyst til å slenge oss på den nyeste bandwagon-stilen. Det hadde blitt kjedelig for oss å gjort noe sånt, derfor prøver vi å gjøre vår egen unike greie. Vi har heldigvis noen år på baken og har fått et litt gjengkjennbart navn med årene, men det å starte fra scratch i dag er vanskelig. 

Vi (3/4 av Shotgun) prøvde oss på et kortlevd prosjekt som het Necksnap for litt over et år siden, og vi merket hvor mye tid og penger det ligger bak det å få navnet sitt ut der nå til dags. Om man har pengene å bruke så gjør det alt mye lettere selvsagt, men ofte er det sånn at de som har pengene har ikke talentet – og de som har talentet har ikke pengene.»

Haha, prima iakttagelse :).

Og gratulerer med fet skive forresten! Den satt, som de sier. Det som imponerte meg mest var kanskje det at det låt så proft, lyden og produksjonen generelt var svært bra, og lå på et internasjonalt nivå. Noen tanker om prosessen der? Innspillingen? Var resultatet basert på dyktighet og litt flaks? Eller var det kun svette og overbevisning som gjaldt?

«Takk for det! Vi har aldri vært så godt forberedt før vi har gått inn i studio før, så det utgjorde en stor forskjell. På forrige skive ble det mye skriving i studio, som førte til en del uenigheter, men denne gangen styrte vi unna den fella. Hvis vi var enig om 80% på en låt var ikke de siste 20% verdt å slåss for, så det var viktig med god stemning i studio. 

Det hjelper også at vi har jobbet med samme produsent (Jon Tore fra The Hate Colony) i en god stund nå, han vet hvordan han får det beste utav oss. 

Lydmessig ville vi ha noe litt mer raw enn de 2 forrige utgivelsene, så isteden for å bruke en topp moderne metalforsterker,  gikk vi heller for en gammel 80’s preamp for gitarlyden. Vi ville også roe ned litt på dobbelbass-trommer, så det er ikke så mye av det på denne skiva som tidligere utgivelser. 

Det vil si at vi gjorde en del kalkulerte valg, og selvsagt en god del blood, sweat and beers som det alltid er.»

Hvordan kom dere i kontakt med danskene i Mighty Music? Var det de eller dere? Og er dealen sånn typisk det mindre band får, der man må levere fra seg innspillingen ferdig, og hvor selskapet tar promotering?

«Vi sendte ut skiva til et par selskaper, hvor Mighty Music var en av de som var interesserte. Det er også en del andre Trondheimsband som er signert hos de, og det hørtes ut som de hadde en positiv opplevelse når de gjorde release med labelet, da gikk vi for det. Det er vel en typsik deal som mindre band får, men det er veldig greit å få litt hjelp med promotering siden vi gjorde det meste selv på sist skive, og vi ble ganske utbrent etter det. Det å slippe å skaffe alt av anmeldelser, radioplay osv. selv var en stor lettelse.»

Coveret funka, er det noe dere vil si med det opp mot tittelen? Eller fikk kunstneren frie tøyler? Og Conor er jo en respektabel fyr, hvordan kom dere på å bruke han? Og hadde dere noe forhold til ham fra før?

«By Hook or by Crook var navnet på en av låtene vi hadde liggende, og vi syntes det var et ganske bra albumnavn. Det passer også bra med tanke på hvor vi er som et band og alt som ligger bak skiva. Vi kom over Conor ganske randomly faktisk, etter å ha hørt på et band som heter Kyng som brukte han på deres siste skive. Når vi begynte å lete etter noen som kunne gjøre coveret, ville vi ha noe helt annerledes enn sist skive, bare for å få en annen vibe. Så vi sendte en mail til Conor og vi var heldige med at alt klaffet bra med det valget.»

Shotgun Rodeo@Facebook

Jeg vil gå ut fra at Shotguns metal er frekk live, er det konserter som er det ultimate målet? At musikken/skivene er et verktøy for å kunne presentere det på en scene? Eller er studiobiten like viktig for dere?

«Jeg vil påstå at vi er ganske frekke live selv! 

Begge deler er jo ganske knall, men nå rett etter cd-release satser vi på å spille litt live. Vi håper å få spilt litt rundt om i Norge og forhåpentligvis noe utenlands om ikke så lenge. Det har vært et par tilbud på bordet, men det må være mulig å gjennomføre økonomisk også.

Studiobiten er vel egentlig like viktig for oss dog. Det var flott stemning i studio sist, så motivasjonen for å gjøre det enda bedre neste gang er der, men neste gang er naturligvis et stykke unna med tanke på hvor fersk den nye skiva er!»

Hvordan er musikksmaken til dere i bandet for tiden da? Hva liker dere? Og har det endret seg over årene? For Shotguns musikk har på en måte ikke endret seg, bare forbedret seg – så kanskje liker dere det samme ennå? 

«Vi har vel alle litt forskjellig musikksmak innad i bandet, men vi har også en del band som hele gjengen liker. Basically de klassiske metalbanda fra 70-, 80- og 90-tallet. 

Av nyere band så blir det straks vanskeligere å finne et band alle av oss liker. Det meste av det nye jeg oppdager er gamle obskure band som jeg har gått glipp av eller aldri tok meg tid til å sjekke ut. I det siste har det gått mye i Vicious Rumors og et konge japansk band som heter Anthem. 

Jeg vil si meg enig i at musikken til Shotgun ikke har endret seg, selv om vi hadde growlevokal i starten var låtskrivingen basically i den samme stilen. Vi har innført nye elementer opp gjennom årene, men the core av lyden vår er den samme enda.»

Trøndelag da? Hvordan er det der oppe i forhold til metal, livescener? Er det bedre eller dårligere nå kontra for noen år siden?

«Det er en haug med fete metalband her oppe om dagen, og bortimot hver subsjanger av metal er godt representert i Trondheim. Vi har dessverre mistet et par kule livescener her iløpet av de siste årene, som Blæst og Familien, men i det siste året har vi fått et par nye som for eksempel Hjorten Scene, der vi gjorde releasekonserten vår. Fortsatt er det litt mangel på mellomstore klubbscener i Trondheim, så jeg håper det kommer flere.»

Jeg takker stort for at dere bruker tid på Heavymetal.no, og lar dere avslutte her om det er noe dere vil hive inn på tampen, oppfordringer etc.

«Takk for intervjuet! Så vil jeg si takk til alle som har sjekket ut den nye skiva vår. Kom å se oss live hvis vi er i nærheten av der du bor en gang i nær fremtid!»