Selskap: Frontiers/PLAYGROUND

Release: 14.09.18

Gamlekara leverer bra ennå.

Uriah Heep@Facebook

Jeg digger Uriah Heep, alltid gjort, men har alltid hatt et blandet forhold til flere av skivene. De har gitt ut mye bra, mye svakt, en del fyllstoff, men Living The Dream er blant det bedre jeg har hørt fra et oldschoolband på en tid.

Det skal sies at jeg, som de fleste, er størst fan av Byron-perioden, men de har ikke ligget på latsiden i å skape seg et navn og holde en bra kvalitet i årene etterpå heller. Denne nye har vel et ankepunkt, om ikke et veldig negativt et, den ligner svært på Deep Purple. Men, det svinger dyrisk til tider, og på åpningssporet, og på for eksempel Rocks In The Road og Knocking At My Door, er det en happy gammel rocker som sitter og lytter (meg altså).

Skiva er ikke helhetlig gull, det er skjær i sjøen, og det er for meg et skille mellom de som driver på og de som legger seg litt bakpå. Men når man teller en slik mengde godlåter som det er på Living The Dream, er det lite å klage på. Da skal man ha det vanskelig gitt.

Men, det er til tross for dette et album og et band jeg personlig synes har beveget seg for langt unna det de var, og ligner altså på Deep Purple så mye at det noen ganger er vanskelig å skille.

Skiva er bra, om man hiver alt av unntatt musikken overbord, så ikke vær redd for å tilbringe litt tid sammen med Heep anno 2018.

7/10

Tracklist:

1. Grazed By Heaven
2. Living The Dream
3. Take Away My Soul
4. Knocking At My Door
5. Rocks In The Road 
6. Waters Flowin’
7. It’s All Been Said
8. Goodbye To Innocence
9. Falling Under Your Spell
10. Dreams Of Yesteryear