Selskap: Private

Release: Juni 14

Så var det tid for å gi litt plass til bergenserne i Kraken, bandet som blander stor rock og extrem metal.

For det er det de gjør. Med stor mener jeg at de tenker litt lengre enn streite rockeband, de brekker opp og velger ofte å legge seg litt annerledes enn mange andre. Dette er selvsagt bra i min bok, jeg liker best band som går litt uenfor de satte malene. 

Men dette til tross, det er ikke alltid like lett å bli klok på Kraken. De skriker, bråker, mikser og ballerer, de bruker suggerende riff og voldsomme overganger, og de passer alltid på å stoppe innom en relativt ordinær greie, som samlet fungerer.
Om Bergen har noe i vannet vet jeg ikke, selv om det vel var et tilfelle eller to hvor en eller annen bakterie hadde forvillet seg i drikkevannskilden for en del år tilbake? Det som slår meg er at selv om Kraken er streitere enn sine bysvenner i Vulture Industries, tenker de av og til i samme bane. Dette er utradisjonell extrem rock med extreme innspill, dette er ikke konvensjonell musikk, for å si det sånn. 

Samtidig er det låter, eller ihvertfall deler av låter, som er veldig streite. Du må nesten bruke litt tid på Requiem for å skjønne hva jeg mener, om du liker det eller ei, tror jeg du sitter igjen med et eller annet inntrykk. Det er mangelvare hos veldig mange, det å skape musikk som gjør noe med lytteren, på godt eller vondt. 

Kraken@Facebook

Jeg havnet nok litt midt på treet i det å omfavne Kraken, skiva er litt vanskelig å komme i mål med, men det som var fellesnevneren for de gangene jeg hørte gjennom albumet, var at det hele tiden utviklet seg, det var alltid noe nytt som åpenbarte seg. Første gangen var jeg litt i villrede, men det ordnet seg etterhvert. Sekseren var nok litt i horisonten, men jeg velger meg opp siden de utfordrer meg hele tiden.

7/10

Tracklist:

1. Extended Mentalistic Predictator
2. Pythonic Cowboy
3. Evilution
4. Tarkmanius
5. Soulscarred
6. Infected
7. Freak Porno
8. Black Swan
9. Face Smashed Fist