Selskap: Private

Release: 27.11.20

Bak bandnavnet skjuler det seg en gjeng med mye rutine fra ulike hardtslående sjangere. I The Cult Of Destiny dreier det seg om tung heavy metal.

The Cult Of Destiny@Facebook

Det er mye godt å si om skiva, og den fortjener å høres. Alle med sans for hardtslående, energisk og, ikke minst, bredbeint heavy metal bør gi den en sjanse. At materialet vil kunne funke godt også live, virker åpenbart. En låt som Into The Armageddon framstår som regelrett skreddersydd for liveframføring. 

Låtene har god identitet, men er skåret over samme lest, i det store og hele. Med unntak av introsporet er alle riffbaserte og med markante refrenger. Sistnevnte vil være en av årsakene til at låtene kler liveformatet. Det er mye allsangvennlig her, og de tydelige refrengene gjør sitt til at låtene setter seg kjapt. Utstrakt bruk av backingvokal understreker dette ytterligere. Så er det jo selvsagt plass til melodi her også, men totalt sett er ikke musikken utpreget melodiøs. Stikkordet, ved siden av nevnte riffbasert og refrengfokus, er snarere energi. Det trøkker godt, og musikken har en tiltalende smittende effekt på ulike kroppsdeler. I tillegg sørger Eddie Guz` røffe vokal for at musikken får en touch av aggresjon og macho tøffhet.

Skiva oppleves som jevn, men det er et par spor som stikker seg ut med helt andre karakteristika enn materialet for øvrig. For mitt vedkommende er dette i negativ forstand. Brother og Exit Armageddon er begge mer tempobedagelige enn den store majoriteten av skiva, og jeg strever med dem begge. Her svinger det ikke like godt, og man blir snarere søtladne. Man kan argumentere for at skiva tillegges en ekstra dimensjon, og ha rett i det, men smaksløkene mine tilfredsstilles ikke mer av den grunn. Utover dette funker samtlige låter godt. Det savnes nok et par killerlåter av helt ypperste kategori, men jevnt over låter det tøft og meget solid av The Cult Of Destiny.

Bandet avslutter det hele med å radbrekke I Was Made for Lovin’ You, og er det en låt i denne verden som trenger å radbrekkes, så er det nettopp denne. Den desidert verste låta Kiss noensinne har skrapet sammen blir plutselig hørbar. Mindre disco, mer trøkk, og plutselig funker sviska også.

7/10

Tracklist:

1. So It Begins
2. The Armageddon Is Here
3. Summon the Council
4. Into the Armageddon
5. Coming from the North
6. Brother
7. The Cult of Destiny
8. Stand with Me
9. Set the Demon Free
10. Welcome to the End
11. Exit Armageddon
12. I Was Made for Lovin’ You

The Cult Of Destiny by The Cult Of Destiny