Selskap: Private

Release: 10.09.21

Gitaristen leverer instrumental skive. 

Det er i seg selv vågalt,. for få slike utgivelser har festet seg i historien når det gjelder metalfolk som bestemmer seg for å droppe vokalisten. Selvfølgelig er det mange gode gitarister der ute, som Andrey, men det krever en del for å lage musikk som dette og holde en lytter interessert. 

Andrey Smirnoff@Facebook

Jeg vet ikke noe om dette, hvem som spiller sammen med ham, om det er trommemaskin eller noe elektriske greier, ingenting. Men jeg vet at skiva er spekket med metal og rock, som både låter klassisk gitarhelteri og de som har en moderne touch. Variasjonen er der, og ikke. Jeg synes det var flere likheter til tross for at soundet på noe her var forskjellig. 

Andrey spiller jo bra, og har som oftest kule soloer, noe minner meg om både Vai og Satriani, der har du pekepinner forresten. Låtene er som sagt greit varierte, men det er denne gitarfeelen til Smirnoff som styrer det meste, og som gjør at det er en rød tråd. 

En låt som Magic Dancer var krem, en pause mellom slagene. Denne har en skikkelig Vai-ånd over seg. 

Strengt tatt er det ikke noe feil ved denne utgivelsen, fyren er flink, lager musikk som både kan lyttes på med fokus og brukes som bakgrunnsmusikk. Etter litt tid med skiva ble det litt ensformig, men jeg liker godt følelsen jeg får når jeg lytter. Jeg er dog litt redd for at den blir glemt og vil fungere som en skive av sin tid, ikke for ettertiden.

Light And Shadow, som du ser under her, har jeg presentert før, og den er bra, og representerer albumet greit. Den er hakket mer klassiskinspirert enn noe av det andre.

6/10

Tracklist:

1. Samurai
2. Dream It Out Loud
3. Djentology
4. Wings Of Freedom
5. Magic Dancer
6. Light and Shadow
7. Coming Home
8. Twist Me
9. Escape
10. Where The Rivers Flow