Selskap: Private

Release: 26.10.21

Makan til sykt fengende og dyster tungrock.

Voidanth@www

Jeg er skrudd sammen slik at jeg ikke bruker tid, ikke mye i hvert fall, på band som er negative og for mørke. Voidanth vet jeg lite om, men man må grave såpass godt ned i jordsmonnet for å finne de at jeg lusker litt i om jeg er i feil sfære, hehe.

Dette er 20 minutter med gull. Tungt, tungrock, tung rock, metal, en kanonbra melodisk growl, en stemme som krever disiplin, og som ofte låter som en livsfarlig diktator på en talerstol foran et hav av folk. En snev av den litt creepy følelsen jeg fikk når jeg så Alan i Primordial lire av seg diktatorspiren i seg.

Musikken har jeg forklart i en tidligere artikkel at har et snev av den mørke gothrocken fra 80-tallet, som sammen med en metallisk og svart matt fasett dynker lytteren med gode greier. 

Alt er bra, men spesielt bra er End Times. Der er spesielt vokalen og noe av det som skjer der fantastisk. Og her hører du den balansen mellom metallen og dette svarterock-laget jeg snakket om. Også Para Bellum er enormt fet. Det er vel disse to som er mest metal. Ikke la deg lure av åpningssporet, om du synes det blir litt for rocka, bruk muligheten til å omfavne helheten, som jo er slik man MÅ gjøre det for å få med seg hva bandet vil dele med oss. 

Ikke alle låtene var sykt bra, et par hevet seg over, men det er et godt slipp – og jeg håper du bruker litt tid og blir kjent med Voidanth, ikke bare spiller gjennom og hopper til neste.

8/10

Tracklist:

1. Isophan Dreams
2. Hellhound Soul
3. Para Bellum
4. End Times
5. Devil`s Own