Det gikk vilt for seg når Purified In Blood kom på besøk.

Tusen takk til Svein Frydnes for lån av bilder!

Jeg visste hva jeg gikk til, og forsikret meg om at Jesper på Grusom Booking også var innforstått hva han hadde gjerdet inne på vår flotte og intime vaktbu sammen med publikummet. Og det ble så vilt som det pleier, men jeg har ikke sett de på en så svett og liten plass noen gang. Du kan se for deg det mest intense området på en konsert, der folk helt foran er klink kokos. Vaktbua er essensen av dette. Og vokalist Hallgeir var selv svært delaktig i diving, surfing og lett provokasjon; rett ut i salen, fyre opp, dra på, og holde dette løpet gjennom hele konserten. Imponerende. For noen lunger på den mannen!

Jeg hørte om bandet i 2003 ca., der bandets debututgivelse året etter, Last Leaves Of A Poisoned Tree, var mitt første møte med musikken, og da med et påfølgende intervju med relativt unge karer. Nå har de vokst på seg, kommet gjennom suksesser med å vinne pris som landets beste liveband, splittet etter delte meninger om å fortsette straight edge-livsstilen, for så å komme tilbake. De leverte en veldig bra debutskive i Reaper Of Souls, før nevnte splitt, og etter en pause raste de på med kanonskiva Under The Black Skies i 2010, Flight Of A Dying Sun et par år etter, og nå i år, Primal Pulse Thunder. I Kristiansand har det vært et par ganger som jeg har deltatt; på Quart i 2005 og på Minor Discomfort i 2014 (tror jeg), som var en flott gig!

Vaktbua skjelver nok ennå, for den veggen av galskap Sandnesbandet klarer å skape er bare idiotisk. Det er litt kom på eget ansvar, og overraskende mange virket å være klar for slåsskamp denne kvelden. Halve gulvet var viet til kaos, mens vi andre stilte oss litt der det var mulig å se og høre bandet uten for mye sjalabais. For jeg er som alltid kun til stede for å sjekke musikk og se band spille. Og jeg har vært sykemeldt i et halvår etter en skade, så jeg var absolutt ikke fristet til å snike meg inn mot scenen, hehe. Men det ble noe småstress også, med litt unødvendig dulting og pushing mot folk som åpenbart ikke ønsket å være med. Det må være lov å ikke ha lyst til å delta også, og det var godt med plass for de som ønsket å ha fokus på utagering.

Trøkk og lyd var tungt og fett, spesielt gitarlyden var rå! Der jeg stod, litt til siden for scenen, var det ikke helt optimalt, for skal man ha alt på Vaktbua må man stå rett foran scenen. Men når det var såpass fett der jeg var, tenker jeg mitt om de heldige i pitten. Dog, greit å ha hørselen intakt ;).

Jeg misunner ikke den som liker musikken på skive og ville ned og sjekke ut bandet live. Makan. Det må være en sjokkartet opplevelse å bevitne dette om man ikke vet hva som kommer. Det handler for mange om å få ut energi, koble av.

En voldsom opplevelse, med fullt hus, maks liv og røre. Purified In Blood mener alvor. Og med siste låt, den fantastiske Under Den Svarte Himmel, ble det galskap, med wall of death, surfing og et totalt klimaks. Mulig litt kort med ett band, men folk så ut til å være storfornøyde med det de fikk servert. Mest overraskende var at de åpnet konserten med å spille en hel låt (på anlegget) med Grim Reaper, et band jeg likte som ung, men som mulig appellerer til hardcoremetallere fra Vestlandet også :).

Tusen takk for at jeg fikk komme!