Selskap: Abstract Emotions/Imperative PR

Release: 24.04.26

Tristesse og doom fra Spania.

Golgotha@Facebook

Denne har jeg hørt en del på, og det har vært vekselvis bra og litt kjedelig. Mye har å gjøre med at musikken er ganske tungskodd, det er lite bevegelse, samtidig som det er ganske klassisk tristesse og doom. Så elementene de bruker har jeg sansen for. De kan minne om en blanding av eldre Paradise Lost, ikke helt tilbake dog, og My Dying Bride. Med en kvinnevokal som er monoton, og en growl som er relativt standard. Men bra..

Det er ikke et band som er umiddelbart, jeg tror de fleste kanskje må jobbe litt med å komme under huden på italienerne. Og det de leverer har sin misjon, det er doom som fungerer i noen settinger, mens jeg tror det kanskje er litt vanskeligere å matche dette live for eksempel. Eller i øyeblikk der man ikke er i humør for slikt.

Åpningslåten representerer greit det de holder på med, men det er også variasjon på Hubris. Allerede på The Wight Of The Weak løfter de tempoet litt, og her gjør de noe som ikke er så vanlig, vokalen kommer inn med en gang. Ish.

Og Empty Minds, der de leker seg litt i en mer extrem ånd, selv om de kjapt faller tilbake i det typiske og kjente tempoet og landskapet. Men de harde bitene som veksler inn er en liten oase. Fire In The Shadows har også litt pluss på tempoet, men der synes jeg ikke sangen nødvendigvis høres ut som noe annet enn en Paradise Lost-kopi.

Låten som fenget mest var den tilgjengelige Too Late, der det var tendenser til melodiføring på kvinnevokalen. Her snuser de på litt tidlig The Gathering kanskje? Om ikke mye, litt.

Jeg liker lydbildet godt, det høres ikke så fake ut som mange i dag, men jeg har blitt lurt før, hehe. Golgotha har nok, om jeg følger magefølelsen, levert et produkt som reflekterer denne formen for doom og metal, som gjerne ikke skal poleres. Men det er et rent og fint lydbilde.

Men stort sett er det en skive som ligger og koker på det jevne. Kvinnevokalen er såpass lite variert at for meg ble det et ankepunkt etter hvert. Growlen også. Og at det gjerne er denne vekslingen i hver låt.

Ikke en dårlig skive, men det mangler litt for min del.

6/10

Tracklist:

1. A Simple Life
2. The Weight of the Weak
3. Broken Toy
4. Empty Minds
5. Too Late
6. Blind
7. Fire in the Shadows
8. Intolerance