Selskap: Silver Lining Music

Release: 29.01.26

Klassisk metal med egenart.

Venger@Facebook

Bandet drar på med erketypiske løsninger, men jeg hører allikevel sterke låter og godt materiale på Times Of Legend.

Greia her er at Venger nok selges inn som et band som inkluderer en gitarist fra Saxon, Doug Scarratt har vært aktiv i Saxon siden midten av 90-tallet (og deler i dag gitarjobben med Brian fra Diamond Head der i dag!!), men det er ganske mye mer. Et par av disse var kjenninger for meg, Sven Rothe (trommer, Nattehimmel, Strange New Dawn) og James Fogarty (gitar/bass og koring samt tangenter, Ewigkeit og tidligere In The Woods…), men lite på dette albumet høres ut som noe disse to har gjort. Dette er renskåret metal, der melodier og etter boka-situasjoner popper opp hele tiden, og hvor man etter noen runder begynner å få foten for at det er noe mer.

Mulig har det noe med blandingen av folk, at man har en klassisk metalgitarist og et par som gjerne leker seg i et hardere musikalsk klima. For meg framstår skiva som noe som gjerne kan podes med band som Morgana Lefay og Tad Morose. Du vet, band som har et episk snitt i metallen sin, og med krydderier av melodier som er litt østeninspirert. En svipp innom Crimson Glory og noe US-metal tok huet mitt i reisen også.

Men det som for meg ble det som vippet det over i at skiva ikke bare blir en hyllefyller, var vokalen til Franz, et ubeskrevet navn for min del. Helt klart også noe som ikke velter innovasjonsbiten, men det er en flott, nei, fantastikk, tone i stemmen! En liten rasp, men også veldig melodisk. Faktisk hører jeg likheter med ett av mine absolutte favorittslipp innen melodisk AOR og hardrock, debuten til Zeno. Ikke helt der på alt, for Zeno er snillere, men noe fikk tankene over i det terrenget. Kombinasjonen av musikken og vokalen synes jeg var fortreffelig.

Jeg likte produksjonen, som framhever både det at alt skjer i 2026, men har de musikalske røttene og inspirasjonene plassert i sent 80-tall og inn på 90-tallet. Jeg mener jeg har lest at det er gitarist Doug som har produsert denne.

Streit metal og litt run of the mill i de første par rundene, men så åpnet det seg. Og da var det gøy gjennom alle de rundene fram til anmeldelsen.

For meg ble nok Pharao’s Curse favoritten, men låter som Séance og avslutningen Tower Of Babel er tett bak. Balladen Crystal Gazer falt jeg ikke helt for, men der er det tydelig koring fra James, og for de av oss som kjenner litt til den karen, hører man umiddelbart den særegne stemmen.

En bra skive, som altså gikk fra noe jeg ikke helt fant ut om var nok en skive, til å bli en jeg lett spiller gjennom.

7,5/10

Tracklist:

1. From Worlds Unknown
2. Pharaoh’s Curse
3. Navigate the Labyrinth
4. Crystal Gazer
5. The Legend Still Remains
6. Séance
7. Throw the Switch
8. Impaler of Souls
9. Tower of Babel