Full tittel: «The Organizing Principle of Synchronicity»

Selskap: Howling Wolf

Release: 05.06.26

Instrumentalt og soloskive fra gitaristen.

Chris DeWolf@Bandcamp

Jeg er egentlig ikke en sucker for verken soloskiver eller instrumentale greier, men det har vært et par unntak i livet. Denne er en av de.

Lett tilgjengelig, melodier som er klisjefylte men som fungerer kløktig, et solid instrumentalt nivå, og et driv som gjør at skiva gjerne kan gå i loop. Som den har gjort tidvis her hos meg. Du får låter som er av en klassisk art, med driv og tempo, men også der stemninger og disse lange og flotte tonene kryper under huden.

Produksjonen er flott, der miks og nivåer jobber med musikken, og framhever helheten heller enn enkeltindivider. Slå den, der skiva jo er et soloalbum fra en gitarist. Chris forteller i et kommende intervju at han ser viktigheten av å løa alle briljere, at ingen skal dominere. Andy LaRocque er notert som medprodusent, og for miks og mastring. Pluss at han deltar på en solo.

Stil? Det jeg selv har som forklaring på mye av det Chris har gjort, er litt Malmsteen uten flashesoloer, litt Vai, en del Savatage, en del teatralsk feel – det er lite innovasjon her, men det er vakkert, kraftig bra gjennomført og en veldig behagelig skive å være sammen med. Neoklassisk, klassisk metal, den litt typiske gitarsoloskiva…her stemmer mye, og med vekt på låter og feel enn å bare kjøre på med shred og det som gjerne kan bli for overkill.

Imponerende!

8,5/10

Tracklist:

1. Sonic Salvation II
2. Rockman II
3. Night Miracle
4. Labyrinth Of Fear
5. Beautiful Silence
6. Ventura Blvd
7. Norwegian Sunset
8. Prelude Of Zebulon